Vintertreninga er i gang!

Bilde: Treningsglade o-løpere i gymsalen på Høyeggen skole

Bilde: Veilvalg og bortforklaringer utveksles etter målgang. Johannes, Martin, John Magnus og Stein Ivar.

14 løpere inkludert ledsagere fullførte kveldens treningsløp natt fra Lete. Kjell Rune hadde lagt 3 løyper på A- og B-nivå og på N-nivå. Klassen med flest deltakere ble i kveld B-løypa som skulle by på nok utfordringer selv om løypelegger tenkte den hadde en del enklere C-løype-momenter pga at man kunne følge ledelinjer delvis helt inn i posten. Men akk, når natten faller på, blir alt litt vanskeligere enn i dagslys. Førstemann i mål gikk på 3 bommer, kunne han fortelle og fikk synfart deler av terrenget på nytt og for straks hjem etter å ha debriefet og gått gjennom sine veivalg og sleiver med kveldens arrangør. Å fortelle om løpet sitt er like viktig for en o-løper som å dusje etterpå. Spesielt er bortforklaringer når ikke alt gikk som planlagt en spesielt populær øvelse. Antall minutter man brukte på bommen rundes gjerne raust oppover i minutter: "Hadde jeg ikke bommet med et kvarter der, hadde jeg vunnet klart!" Men, som i skiskyting, er det ikke nok å løpe fort, man må også treffe blink, i orientering treffe med veivalget og ikke bomme på posten. Viktigste verktøy i nattorientering er kompasset, i tillegg til hodelykta og kartet. Er man ikke nøye med kursen, kan man fort snu alt på hodet og løpe stikk motsatt retning.

Bilde: Signe forteller Eivind om sitt løp. "Det var litt vanskelig"

Ei mor som kom inn brøt ut "det er virkelig mørkt der ute!" Ja, nattorientering minner løperne på at det virkelig er forskjell på å løpe i skogen om dagen og om natten. Selv med god hodelykt som lyser som fjernlysene på en bil, kan lyset bli kastet tilbake av vegetasjonen slik at vegetasjonen omhyller løperen som en vegg noen meter unna. Langmyra som lyser opp i gult og oransje  på lang avstand mellom trærne om dagen nå på kalde høstdager er ikke synlig om natten før man står på den. Ledelinjene er synlige bare så langt lyskjegla fra hodelykta rekker. Man må være blånøye med kurs og sjekke sikre punkter underveis slik at man har kontroll på hvor man er på kartet. Ellers kan det bli en lang tur i høstmørket. Alle kveldens løpere fant fram i mørket og kom i mål, stort sett glade og fornøyde med egen innsats. En erfaring rikere. Og med opplevelser som ga mersmak. 

Bilde: Trine og Stein Ivar diskuterer kart og veivalg.

Resultatene fra treningsløpet på Lete finner du som vanlig i brikkesys.

Bilde: "Her sprang æ litt for kvasst!" Stein Ivar, Johannes, John Magnus, Martin og Eivind i ivrig diskusjon.

Her er to videoer fra kveldens trening: 

Video 1

Video 2

Til forskjell fra forrige vintersesong, som brått tok en slutt da WHO erklærte pandemi i mars, forflyttet løperne seg fra skogen til Høyeggen skole for innetrening. De foregående vintersesongene foregikk innetreningene ved Brekkåsen idrettsbarnehage, men i år fikk o-laget tildelt plass på Høyeggen skole på onsdager. Der er det mer plass, og det passer bra når vi av smittevernhensyn må holde litt ekstra avstand. Hender ble spritet unn og ut av lokalet, matter fikk seg en dusj med desinfeksjonsmiddel og treningssugne atleter trakk inn på hver si gymmatte i gymsalen. Styrkeøvelser som gjør løperkroppen spesielt godt ble demonstrert og deltakerne fulgte lederen. Legger, kjernemusklatur, hofter og hamstrings fikk kjørt seg til en mer moderne variant av "Ole Ivars" over høyttalerne. Etter noen øvelser ble pausene fylt med o-teknisk trening i form av veivalgsøvelser på o-kart. Etter tur skulle løperne forklare veivalg mellom to poster i kveldens A-løype fra Lete. Veivalg ble diskutert og noen lærte kanskje litt mer om lure veivalg og strategier. Det hele ble avrundet med noen bevegelighetsøvelser, for en løperkropp som har store utslag i steget, har fordeler i o-løypa. Det kan komme godt med når vi igjen skal ta innersvingen på Leik i kampen om pokaler og edle metaller. Det er tydelig at ungdommen på 15-16 år har like godt av tøyeøvelser som "vi over 40". 

Veldig fint å se at det er stort spenn i alderssammensetningen på vinterens første trening. Yngstemann var på 10-12 år trente sammen med gamlekara på over 70. Slik er orientering. Slikt skaper samhold og interessante treninger med artige historier og kommentarer. Ung inspirerer gammel, og gammel, forhåpentligvis ung, til tider. Hvem vet?

Neste onsdag blir det o-løp igjen. Martin tok på seg løypelegginga på strak arm. John vil lede styrketreninga inne etterpå. Tid og sted for o-løpet kommer på hjemmesida. Vi håper på like bra oppmøte neste uke også. Takk til alle for oppmøtet og for en hyggelig og god treningskveld!