Ivar er for tiden på treningsleir på Tenerife og forbereder seg til kommende o-sesong der det blir Ukens løype og karusell-løp. Bildet er ikke fra Tenerif, men fra Gaulas karuselløp i høst på Fremo sammen med Martin og Jan Petter. Han har noen betraktninger omkring Blodslitet og egen o-karriere for noen år siden:

Hei Mil O! 

Det var interessant å lese Johns opplevelser og se løypa fra Blodslitet, i konkurranse med verdensmestere og den slags. Det fikk meg til å minnes et panneflatt løp i Solørtraktene på midten av 50- tallet. Da var det i konkurranse med den tidens mester Magne Lystad. Jeg måtte opp i et tre for å få oversikt, og ble grundig slått. Men allerede helga etter fikk jeg revansje i et langt fjelløp i Sjusjøentraktene. Da fikk Magne en grov bom, og jeg hadde over 20 minutt på ham. Det var tider, det!
Nå sitter jeg på Tenerife og mimrer, og gler meg over aktiviteten i O-gruppa.

Mvh Ivar K

Magne Lystad var den stor o-løperen i Norge fra midten av 50-åra til først på 60-tallet. Les hva Wikipedia sier om han:

Magne Lystad (født 12. november 1932 på Lundersæter i Kongsvinger, døde 21. januar 1999) var en norsk orienteringsløper. Han ble omtalt som «Skogens konge». Magne Lystad vant gull i tidenes første europamesterskap i orientering i 1962, og fikk sølv i stafetten. Han ble nordisk mester i 1957  og 1959.

Lystad vant syv norgesmesterskap, i 1954, 1955, 1956, 1957, 1959, 1960 og 1962, alle for idrettslaget Lundersæter IL.

I 1957 mottok Magne Lystad både Morgenbladets gullmedalje og Sportsjournalistenes statuett som «Årets idrettsnavn» i Norge. Den siste delte han med skøyteløperen Knut Johannesen.

Vi o-løpere trives best alene i skogen, med kart og kompass. Det er ikke mange som ser oss der vi traver over mo og myr. Kanskje bare en skremt bærplukker eller en frustert jeger. Noen ganger trekker vi ut blandt folk og løper o-løp i mer urbane strøk. Da starter vi så tidlig på morgenen at vanlige mennesker fortsatt ligger godt under den varme dyna. Så det er ikke så mange som ser oss da heller. Tidlig på morgenen er det lite trafikk og det er tryggere å løpe med nesa dypt begravd i et kart. Man risikerer ikke å bli overkjørt.  

11 ivrige o-løpere fra Melhus deltok på Trondheim Urban. Joakim, Oskar, Erik, Ørjan, Peter, Knut, Kristoffer, John, Hege og Atle. (Kjell Rune hadde reist hjem når vi tok bildet)

Wing OK arrangerte Trondheim Urban. Vi startet ved Strindheim skole og vi løp på kryss og tvers på Lade. Utfordringen med å løpe i urbane strøk, er å holde orden på gjerdene. De er ikke lov til å klatre over. Hvis man ikke tar det rette veivalget, kan man ende opp med en lang omvei og da taper man noen sekunder. I tillegg så har man mye høyere fart slik at det er mer krevende å lese kartet. Wing hadde laget flott, fine og utfordrende løyper, og det var et godt kart. 

Vi hadde sesongavslutning forrige onsdag på Bjønnabakken, så dette må vi nesten se på som en flott sesongstart. Løypa til gutta finner du på livelox, og resultater fra løpet finner du på eventor.  

-

Vinter-sesongen starter kommende uke. 

Ungdommene skal ha trening fra Brekkåsen skole mandag 30. oktober kl 1900-2030 og har innetrening. Ball-lek og o-teknisk trening er tingen og Atle har opplegget. Onsdag 1. november kl 1900 er det løpetrening sammen med voksentreninga fra Brekkåsen idrettsbarnehage med påfølgende sirkeltrening kl 2000.

Rekruttene har også innetrening onsdag 1. november kl 1800-1930 i Brekkåsen idrettsbarnehage og her blir det litt ball-lek, kart-tegn og hinderløyper bl.a. Eivind og Margrethe leder.

Voksentreninga er det Stein Ivar som har og starter onsdag 1. november kl 1900 fra Brekkåsen idrettsbarnehage med en times intervalltrening kanskje med linjeorientering.  Merk at Ungdommene skal ha sin løpetrening på onsdager sammen med de voksne og møter her onsdag! Merk at det blir egen gågruppe som tar det litt roligere enn de sprekeste. Kl 2000 blir det sirkeltrening inne i salen for alle og også her kan kart dukke opp. Ungdommen er også velkommen til å bli med.

Opplegg for vinter-treningene 

Det er tida for tjenelige klær og sko både til innebruk og ute. Hodelykt og refleks er standard ut. Ta gjerne med brikke til nattløpene.

Kalenderen på hjemmesida skal være oppdatert for all trening.

Mandager: Ungdommen har inne-trening hver mandag mellom  kl 1900-2030 i Brekkåsen skole.

Onsdager: Hver tredje uke er det natto-løp med start fra kl 1830-1900 fra Brekkåsen idrettsbarnehage. Unntaket er første nattløp den 8. november som går i Bagøya.

Rekruttene har trening inne kl 1800-1930 to av tre onsdager. Hver tredje onsdag er det natt-løp, men også da er oppmøtet kl 1800 for rekrutter. Alle treningene er fra Brekkåsen idrettsbarnehage

Ungdommene og voksne har løpetrening fra Brekkåsen idrettsbarnehage kl 1900-2000. Hver tredje onsdag er det nattløp mellom kl 1830 og 2000. Kl 2000-2100 er det sirkeltrening inne i salen hver onsdag sammen med de voksne.

Voksne har trening hver onsdag fra Brekkåsen idrettsbarnehage kl 1900 der det veksles mellom intervall og langkjøring. Gågruppa har eget opplegg! Unntaket er tredjehver onsdag der det er nattløp fra kl 1830. Hver onsdag kl 2000 er det sirkeltrening inne i salen. 

Litt ekstra blir det siste trening før jul og påske med moro-o-løp og litt servering og bildeframvisning. 

I vinterferieuka (21.2.) blir det ikke rekrutt- eller ungdomstrening. Siste vintertrening før sommersesongen 2018 blir 11. april.

Årets største stunt ble deltakelse i Blodslitet. Det går hvert år ved Fredrikstad, og i år ble det arrangert for 50. gang. Et langdistanseløp, med 6 kilometer for Kristoffer og 11 kilometer for meg. Vi visste ikke hva vi gikk til. Løypelengdene var ikke skremmende, men været den 21. oktober kunne bli hva som helst. Et uvant terreng kunne også bli utfordrende, for dette var vårt første løp sør for Dovre. Flere i klubben er godt kjent med Blodslitet. Atle beskrev løpet på følgende måte: «Langt og kaldt». Værmelderne varslet regn og 8 grader da vi satte oss på toget fredag ettermiddag.

Ble det et blodslit...? Dagen kom med mild vind, uten en eneste regndråpe. Konklusjonen på spørsmålet blir: Såpass slit bør det være når vi reiser så langt!  Men først og fremst var det en kjempeopplevelse! Nytt terreng, spennende løyper, kart større enn A3 og ei maurtue av o-løpere.

Asbjørn i teltet med historiske klipp fra Blodslitet.

Det første Blodslitet i historien gikk fra Skauen gård i Onsøy i 1968. På samme sted var årets samlingsplass. Skauen gård hørtes kjent ut i mine ører da jeg leste innbydelsen til løpet. Der bor Asbjørn og Ellen, som gikk i klassen min på Tomb landbruksskole i Østfold en gang på 80-tallet. Etter kun en eneste SMS ble vi ønsket velkommen, og noen dager etterpå var vi påmeldt. Av 1.600 løpere hadde vi desidert kortest veg til samlingsplass, bare noen hundre meter.

Vi gledet oss til å teste terrenget i Østfold. Var det så flatt og krevende som vi hadde hørt om? Asbjørn forklarte og pekte mot Blåbærmyråsen. Det var en markert høyde som skulle være grei å orientere etter, mente han. Jeg kikket meg rundt, men så bare flate horisonten rundt meg. Her gjaldt det å ha stålkontroll på retningen. Og gjøre bruk av et godt nett av stier og skogsveger som heldigvis fantes. Men stiene krevde også oppmerksomhet. I knehøg røsslyng kunne de være vanskelig å oppdage på avstand, og der stiene gikk inn på bergknauser var det krevende å finne fortsettelsen. Myrer var det få av. Og de som fantes sank vi ned i til knærne. Ellers hadde terrenget både lettløpte furumoer og tett granskog. Ett sted ble det så mørkt at jeg savnet hodelykta.

Slik skifter en verdensmester. Akkurat som oss andre!

I min fellesstart deltok 150 løpere, og det var jo også en opplevelse. H55 var eldst i denne fellesstarten, og hadde 70 løpere. Bakfra kom hissige 10-12-åringer som ville forbi. På Blodslitets Facebook-side stod det at startlista for H55 så ut som et NM på 80-tallet. (Bortsett fra meg da....). Her fantes i alle fall tre verdensmestere for 20-30 år siden: Tore Sagvolden, Morten Berglia og Jørgen Mårtensson. Jeg tok ikke sjansen på å bli sprengt av ryggen foran, og fant raskt mitt eget spor. Etter 10 minutter så jeg ikke en eneste løper. De fleste var nok foran. Første strekk gikk muligens over Blåbærmyråsen, men det var ingen grunn til å møte veggen her! Flatt som ei pannekake. Allerede til 2. post kom rosinen i pølsa. Et nydelig langstrekk, 3 kilometer, diagonalt over hele kartet. Jeg elsker sånne langstrekk. De gir frihetsfølelse og flyt over løpinga. Posten lå helt oppe på Rørfjell. Her gikk vi mye på tur og overnattet ute da vi var elever på Tomb. Jeg hadde drømt om å komme hit, men trodde stedet lå for langt nord til at jeg fikk oppleve det. Men hurra for langdistanseløp!

Oppe på Rørfjell traff jeg 3-4 løpere i min klasse. Jeg kvakk til, etter å ha løpt alene i 40 minutter. Konkurrentene rev meg ut av dvalen, og farten økte litt. Jeg holdt følge med en kar i gul Sturla-drakt til neste post. Sikkert en garvet veteran, tenkte jeg, for den svarte skrifta på skjorta var nesten falmet bort. Jeg kunne ha satset på en trygg og sikker rygg, men ville tilbake i min egen konsentrasjons-boble. Den sprakk litt da vi møtte de to gaflingsrundene mot slutten av løpet. Her var det folksomt. Posten i midten av «sommerfuglen» var plassert inne i et hogstfelt, så her trengtes både konsentrasjon og høge kneløft. Folk skled på kvist, ramlet overende og kom i vegen for hverandre.

En Blodslitet-pin til alle som deltok for første gang. Var vi de første i Melhus-drakt?

Jeg fullførte på 2 timer og 39 minutter. Det var minst et kvarter mer enn forventet, men jeg slapp den ekle følelsen av å stå et sted og ikke vite hvor jeg var, mens klokka gikk. Jeg prøvde å ta sikre vegvalg, og lese detaljer inn mot postene.

Kristoffer sin klasse var den største i hele løpet, med 98 startende. De hadde dagens siste fellesstart, 2,5 timer etter min. Starten i H13-14 glapp for meg, men jeg fikk med meg innspurten. De første kom i lang rekke. Det ble ikke lenge å vente på Kristoffer heller. Ei kilometertid på 12.25 var bra i Blodslitet-debuten.

Kristoffer i mål i flott driv.

Kristoffer sin løype i Blodslitet.

I ventetida fikk Asbjørn og jeg med oss innspurten i damenes og herrenes seniorklasser også. Vi fulgte sekundstriden mellom Sigrid Alexandersen og Anne Margrethe Hausken Nordberg på storskjerm, både med GPS-tracking og løpende kamera ute i terrenget. Spennende og imponerende live-produksjon! Storfavoritten Olav Lundanes sprakk mot slutten av løpet. Men årets dobbelte VM-vinner kom smilende i mål likevel. Han tuslet inn blant oss andre, satte seg på en campingstol og skiftet på o-vis. Vi har en unik idrett. Hvem andre kan stille med blodig alvor i konkurranse mot gamle landslagsløpere, og kappspringe over mål med verdensmestere? Kristoffer gikk glipp av seniorspurten, men gledet seg over å stemple samtidig med Hausken på en av sine poster.

John sin løype i Blodslitet.

Vi har hatt en lang løpssesong. Men den har i alle fall ikke gjort oss blodfattig!

John

Mer om Blodslitet kan leses her.

Dei faste postane ble det på sesongavslutninga i år også: Lommelyktløpet med tomanns-stafett, god servering med sosialt fellesskap og masse premier. Her med Margrethe, Leah og Ingrid med pannebånd for deltagelse i O6`eren. Hege og Stein Ivar er sufflører i bakgrunnen.

LOMMELYKTLØPET har sine røtter tilbake til først på 1980-tallet. Det ble tradisjon å starte sesongpremieringa med et nattløp der de flest den gangen brukt lommelykt som lys. Etter løpet var det også den gang servering og premieutdeling. Til slutt var det årsmøtet for de voksne.

Årets Lommelyktløp gikk som de siste åra fra Snellmyra med en fartsfylt tomanns-stafett med Atle og Stein Ivar som løypeleggere. Det var ordnet med om lag 80 tosidige trykk med løyper av ulik lengde og vanskegrad. Lagene bestod av både ung og gammel og det ble kutet i alle retninger helt til alle hadde løpt tre løyper hver. Resultater kan leses på Brikkesys.

O6`EREN 2017

O6èren i år hadde hele 80 løpere på de seks løpene og halve av disse var nybegynnere - fantastisk! Ett av løpene var Gimse by Night som gikk som nattløp. Resultater sammenlagt kan leses her.

 

Erik og Joakim med premie fra O6`eren 2017.

TURORIETERING

Deltagerantallet i turorientering i år ligger på det samme som tidligere år med opp mot 40 solgte konvolutter. Det var stor variasjon i lengde og vanskelighetgrad fra Grønne turer i sentrum til Røde turer og Postplukk i Momarka og på Øyberga. I tillegg var det to toppturposter på Undurshaugen opp fra Rødde og Storstein på Lundamo. Kåre og Stein Ivar hadde ansvaret også i år.

 

Årets Turo`er 2017 Jens Arne Meistad. Reidun og Klara fikk også sine Turo-medaljer.

UKENS LØYPE

Ukens løype har gått som tilbud siden 1976 og Ivar Keiserås har i år gjennomført sin 39. sesong, mens flere har startet som nye i år som Atle, Matar og Klara på bildet over. 18 deltagere har i år levert inn sine klipp.

Martin har ansvaret for Ukens løype også i 2017.

 Atle, Matar og Klara er med for første gang.

ORKLA GAULA KARUSELLEN

Her viser Hege fram karusellpokalen som vi år vant for tredje gang og dermed til odel og eie. Det har vært en eventyrlig sesong som gjorde positive utslag også i karusellen. Vi vant alle 6 løp med unntak av løpet til Orkanger. 

Har fått følgende tabell fra Leik som viser sluttresultatet. Ikke verst!

Oppsummert:			Individuelt	Sum stafett	Sum 5 løp	Karusell 2017
Melhus	1 810		1000	2 810	12262	15 072
Leik	1 556		400	1 956	9140	11 096
Orkanger	492			492	3194	3 686
Børsa	218			218	1358	1 576
Gaula	252			252	1196	1 448
Klæbu					882	882

Mange flere bilder fra Lommelyktløpet kan du se på Bildegalleri.

Da er årets barmarksesong over og vi tar hele ei ukes ferie. 

Mandag 30. oktober starter ungdommene innetrening i Brekkåsen skole og resten starter på Brekkåsen idrettsbarnehage onsdag 1. november. Vel møtt! 

Så er det klart for høstens store begivenhet: Lommelyktløpet som er et tradisjonelt nattløp under sesongavslutninga fra først på 1980-tallet! Her fra fjorårets samling med full brakke på Bjønnabakken. Det blir det nok i år også. Lad opp lykta og møt opp! 

Onsdag 18. oktober er det altså sesongavslutning på Bjønnabakken i Øyåsgrenda. Kl 1800 er det lommelyktløp på Snellmyra som i fjor. Vi drar samla fra Bjønnabakken og opp til start. Etter løpet blir det utsøkt servering i skihytta.

En gang like etter kl 2000 blir det premieutdeling for Turorientering, Ukens løype, O6`eren og kveldens Lommelyktløp. For de som ikke har anledning til å delta på Lommelyktløpet er det helt greit å møte til serveringa fra om lag kl 1930 og påfølgende premieutdeling!

Peter, Kåre, Oskar, Stein og Filip samlet like etter innkomst i kveld.

Kåre hadde lagt fire løyper til nattløpet i kveld som startet fra Lete og gikk i Våttåsenlia mot sørøst. Løypene var vanskelig nok for en del, men så godt som alle gjennomførte sine løyper.

Audun Bakk og Øyvind Schjelderup hadde gode tider i Lang løype, mens Kristoffer og John Lerli gjennomførte Mellom løype i fint driv. Litt vanlig var det at det ikke kom noen i nybegynnerløypa denne gangen, men det må nok tilskrives ferieavvikling.

Resultater kan leses her,

Neste onsdag blir det stor ståhei på Bjønnabakken med lommelyktløp, premieutdeling for O6`er, Turo og Ukens løype. Det blir også tid til litt drikke og noe å bite i.

Kåre inviterer til nattorientering fra Lete onsdag 11. oktober kl 1900. Det blir siste natt-trening før Lommelyktløpet på Bjønnabakken og før vinter-natto-løpene starter.

Det blir lagt fire relativt korte løyper mellom 1,1 og 2,6 km. Det er start fra parkeringa på Lete og løypene går sørøstover i Våttåsen-lia. Ta av fra Hollumsvegen og kjør Letesvegen vestover.

Det vil bli følge for de som ønsker det og det er helt greit med parløp.

Da jeg meldte meg på NTNUIs orienteringsløp Hu&Hei - Gampeløpet tidligere i høst, hadde jeg ingen anelse om hva som ventet. Lett å melde seg på fra sofaen og når det er godvær ute med opp mot 20 grader i Trøndelag, og det i september. Med jobbkollega som hadde fullført dette tidligere som motivator og rådgiver både for utstyr og forberedelser, skulle ikke dette by på store utfordringene, med fersk halvmaraton i beina. Men ei relativt flat løype på asfalt i Oslos gater skulle vise seg å være noe annet enn et  nesten 30 km langt orienteringsløp, målt i luftlinje, i Bymarka en våt og kald høstdag.

Lørdag 7. oktober startet tidlig med koking av havregraut og påfyll av væske, samt påfyll av væskereservoir i nyinnkjøpt drikkesekk. Var litt spent på denne, da den kjentes så bekvem ut i butikken, men med fullt vannlager bulet ut inn mot ryggen. Oj - hvordan skulle dette bli å løpe med i 3 mil. Kartet var på forhånd laminert etter beste evne og råd. Mye kart å drasse på i forhold til et vanlig o-løp. 1:25000 og ekvidistanse 10 meter  og skremmende få detaljer for en som nærmer seg 50 og trenger lys, zoomfunksjon og kontrast!

Kjørte opp til Lille Gråkallen og parkerte bilen og fikk hentet startnummeret. Selvbetjening. Tilbake i bilen med varmeapparatet på. 2 grader og sludd nå. Ta på stilongs? Har jeg pakket nok skifte i sekken? Skal jeg stikke innom bilen etter 1. runden og fylle opp med væske o.a.? Følte meg med ett veldig urutinert på tross av gode råd.

Det ble stilongs under tightsen. Godt valg. 276 deltakere stilte til start ved Studenterhytta. De som hadde ambisjoner løp Snuskeløpet dagen før og fikk starte inntil 15 minutter før oss andre. Vi ble sluset gjennom tunellteltet til NTNUI. Regnværet tok seg opp. Ingen hadde vel særlig lyst til å forlate teltet. Hu&huff! Men vi måtte videre fram til kartutsnittet som viste 1. posten. Fram med tusjen for å tegne inn førstestrekket. NEI! Tusjen virker ikke på vått kart. OK! Prøve å huske hvor 1. posten ligger og følge en av rådgivernes råd om ikke å lese så mye kart til første posten men bare følge resten. Alle skulle jo til samme post. Kl. 0945 gikk startsignalet via ropert. Løpere strømmet ut gruppevis i forskjellige retninger. Her gjaldt det å henge på rett gruppe. Bare nedover på sti og vei i starten. Ikke bra for knærne. Måtte holde igjen litt og ta hensyn til dem. Kroppen føltes ellers bra. Mye folk. De fleste på alder men min voksne døtre, men dette skulle også gamlefar klare. 

PM og omtaler fra gode rådgivere lovet rosiner og sjokolade på postene. Det var godt utvalg på første runden, i alle fall i starten. Senere var isboksene med sjokolade og rosiner halvfylt med regnvann og bestod foruten det av sørgelige sjokoladepapirrester.  Drikke måtte man bringe med selv eller satse på at vann i marka var drikkendes. Det var alltid noen å løpe sammen med i på første runden, som var på 17,4 km i luftlinje. Det var motiverende. Og det var mye folk på postene, både deltakere og arrangører. Det var under kartutsnittet på hver post angitt hvor mange km man hadde tilbakelagt (i luftlinje) og hvor mange km det var til neste post. Men km angivelsen var VIRKELIG i luftlinje. Noe helt annet et det antall km man faktisk måtte tilbakelegge. 

2. posten var lagt ut på en liten kolle oppi lia vest for Skjelbreia. Her var det bare å følge resten, men det gikk greit å følge med på kartet. Om å gjøre å ikke miste kontrollen i tilfelle man skulle bli alene. Bratt opp fra stien og mange høydemetere opp til posten.  3. post ca 3 km lenger sør og veivalget falt på sti over Marka og myr/tråkk øst for Bjørktjønna. Så langt veldig greit. GPS-klokka viste 1 time løpt og 8.2 km tilbakelagt. 4. post på liten kolle på Lokmyran øst for Rønningen. Noen dro nordover igjen samme vei som vi kom. OK - jeg er o-løper, så her blir det rett på. Kompasskurs. No prob! Tenkte jeg. Godt for kranglete knær å komme seg vekk fra skogsbilveier ut på myk mose og myr også. Må ha slurvet veldig med kompasskursen og dro for langt sørover like før Rønningen.

Rød strek viser gps-tracket mitt. Hva ville du ha valgt?

Neste post var plassert på Solemsåsen. Sola tittet fram og vi passert Lian i strålende høstvær.

Slo følge med kjentfolk fra Solemsåsen, som hadde krefter nok til å ta bilde i fart. Bildet er tatt like før Lavollen.

Så var det nest siste post før turen tilbake til Studenterhytta for runding.  En neve med rosiner og en med sjokolade. Obligatorisk stempling i kartkanten på nest siste post for hver runde. Veivalget falt på sti på østsida av Kobberdammen. Siste stykket opp mot Studenterhytta føltes veldig bratt. Ved passering en runde viste klokka 3 timer og 24 minutter og 24 tilbakelagte kilometer. 7 km lengre enn luftlinje.

Menn måtte ut på runde nr. 2 for å få godkjent løp. 2. runden var målt til vel 11 km i luftlinje. Alle måtte gjennom vedbua ved passering og for registrering. Spørsmålet "Skal du ut på andrerunden? Er du sikker? Det tar 2 timer" virket noe påtrengende. Hva mente de med det? Så jeg så sliten ut? Videre inn gjennom det grønne tunellteltet hvor det ble servert suppe, bananer og diverse annet. Skiftet raskt til tørt på overkroppen og slo av en prat med andre løpere som ikke skulle løpe runde nr. 2. 

Nord eller sør for Gråkallen til neste post? Så like ut de veivalgene. Valgte nordlige rute. Det var jeg ikke alene om. Passerte en ung mann som så ut som om han trengte hjelp. "Neida. Har full kontroll. Kompisen måtte bare drite". Det kan jo skje når man skal løpe en hel arbeidsdag. Stiene var tunge og omdannet til bekker. Myra på nordsida ga ikke rom for særlig løping etter så mange kilometer i beina. Myra sugde, bokstavelig talt. Holdt meg til sti og vei der det gikk selv om jeg kjente det begynte å bli veldig tøft for leggmusklaturen og for knærne. Å løpe langt i o-sko med lav drop (lav høydeforskjell mellom sålen foran og bak) er tøft for legger og achilles.  Sår under føttene også. Tenkte på at ved neste post har jeg spist meg innpå enda 2-3 km på total løypelengde. Jobbe på. Javnt og trutt. Gir vi opp? Nei! Sekken fungerte for øvrig supert. Det viste seg smart å ha drikken nærmest ryggtavla. Drikken ble oppvarmet av kroppsvarmen. Sendte en varm tanke til sekkprodusent Salomon. Men fingrene var kalde. Det var vanskelig nok med tommelkompass og tommelgrep i venstrehånda, men fingrene på høyrehånda var hvite og hånda hoven. Måtte bevege fingrene mens jeg løp for å gjenopprette blodsirkulasjon. Ja, ja. Noe skal det være. 

Møtte et kobbel på vei nordover på sti  mot posten nord for Byasæteråsen. Til og med noen damer hadde begitt seg utpå 2. runden. Og det helt frivillig? På vei ut igjen fra posten møtte jeg tidligere løpsfølge som trengte litt trøst og motivasjon for å komme videre. Det begynte å røyne på for flere. Det ga meg enda et puff til å fullføre dette. Det var oppholdsvær til en forandring og det bar oppover Rødalen med retning vei øst for Elgsethytta. Krysset veien og fortsatte rett sørover ei laaaaang myr med slak stigning for å treffe på sti i sørenden av myra. Nådde omsider stien og så en person stå på stien og pusse brillene. "Oh - you are my savior" En ung amerikaner som også skulle til neste post. " I didn`t write down the next controll" Måtte jo hjelpe. Neste post på gul flekk sør for Kvistingen. Det var utrolig deilig å oppdage at deler av stien var belagt med plattinger som var lette å løpe på selv om det gikk oppover. Fulgte planen med å holde meg til stien hele veien langs vestsida av innsjøen. Flott vær og nydelig utsikt. Kom litt langt øst inn i posten og måtte korrigere litt. Rett før posten ble tatt igjen av et par på min alder - kvinne og mann. De så ut til å ha kontroll og krefter igjen. De sprintet mot posten før meg og han kommenterte "Det er bare en sjokoladebit igjen - løp!". Greit det. Bare ta den dere. Jeg har sjokolade i sekken jeg. 

Neste post - "Kolle ved e-en i navnet Skjelbreidalen". Tusjen virket jo aldri så jeg måtte finne noen triks for  å huske hvor neste postring skulle være. Fulgte en del stier østover og kom ut i på ei nord-sørgående åpen myr i bratt bakke og i et slags søkk som jeg feilaktig tolket som Skjelbreidalen. Skjønte etter hvert at jeg ikke hadde løpt langt nok og oppdaget stien som krysset myra. Tok av fra den i en knekk med kompasskurs mot den lille kollen. Kom ut for langt opp i lia nord for posten og måtte lete litt. Tenkte ikke klart. Men der, inni noe tett skog hang postflagget og smilte mot meg. Dere vet de røde posene fra Nidar med blant annet Troika? Det var bare papiret igjen og de mørke bitene med karamellfyll som ingen vil ha. De smakte de og.

OK - glemme bommen. Gjort er gjort. Jeg skal fullføre dette. Teksten under kartutsnittet som viste hvor neste post lå gjemt sa "Løpt 25 km. ? (husker ikke helt eksakt) km til neste post". Var det 1 eller 2 poster igjen, tro? Gikk og tenkte litt på det på vei til Høgåsen der neste post lå. Fryktelig bratt det siste stykket opp Skjelbreidalen. Småjogget det siste stykket fra toppen mot kollen på Høgåsen. Myste mot utstyret på posten. Var det ei klippetang der? Klippetang var beviset på at det var nest siste post jeg var kommet til. Og JA! Den røde tanga lyste mot meg og jeg kunne kysset den! Masse sjokolade igjen på sisteposten da. Isboksen var fylt til randen. Typisk det når jeg snart er i mål. Bare en bakke igjen.

Rett før jeg skulle ta av mot parkeringsplassen for å komme inn på stien før siste stigning mot Studenterhytta og det endelige målet, passerte en grønn Audi som stoppet, og kom ryggende tilbake. I bilen satt to menn i 30-årene i treningsklær. Jeg begynte å lure på om de leita etter siste løper uti marka og at det så dårlig ut for min del. "Deltar du i Hu&hei?" Ja, jeg er snart i mål, har brukt litt over sju timer, så målet neste år må være å klare det på under 7. "Har du gått hele veien? Vi haddde tenkt å delta i år  vi og." Neida, men nå er knærne så vonde. Og nå er jeg jo snart i mål. "Sterkt - stå på! Imponerende!" Snakk om å få et siste puff før den siste, tunge bakken før mål. 

Kravlet meg opp på alle fire siste stykket før parkeringsplassen ved Studenterhytta. Måtte jo LØPE over målstreken. På vollen foran vedbua satt studenter og sang "Hu&hei-hu&hei" og sekretæriatet ropte "åååååååååååååå - DERR!" da jeg passerte målstreken. "Levere startnummer? Drikke og sånt inni teltet" Nei, må ta selfie først og ringe kona. Klarte det! Gikk ikke så fort, men godkjent løp. Alle smerter var glemt. For en stund. Litt problemer med å gå trapper nå. Leggmusklaturen har det verst. Delta neste år? Diskusjonen om saken er tatt opp med kona etter et døgn som pleiepasient og febertokter gjennom natten.

Veldig godt å være i mål. Studenterhytta i bakgrunnen.

O-avdelinga har folk i alle verdenshjørner. Nå i disse dager er Martin på Amerikareise med noen familiemedlemmer. Det o-tekniske må holde ved like også "over there" her godt hjulpet av sin storebror Håkon. Det er fint for like etter hjemkomsten står vintertreninga for døren!

Forresten; legg merke til "siste sikre" som er det lille huset i bakgrunnen!

Her er startfeltet med Erik og Kjell Rune i sentrum!

Bare tolv lag stilte i Freidigs Jaktprøven på skistadion på Ringvoll i dag og vi stilte med to av disse. Det var hele 5 etapper hvor vi blandet ung og gammel. En svært trivelig dag ble det uten at vi fikk den helt stor resultatmessige uttellinga. Allikevel var det flere som fikk til gode etapper og andre som slet litt - slik er orientering. Bare vent til neste gang!

Her viser viedeoen at Ørjan veksler med Hege og her er Andreas på vei ut fra sisteposten og bare den tunge myra mot mål. Slik taklet Håkon det o-tekniske når han skal ta av fra stien mot siste post.

Se mange bilder på Bildegalleri.

Se på Eventor for resultater.