De første fargekartene var "lånte fjær"

Utsnitt "Øyberga" fra Trondheim og omegn 1937. 1:25000, 10m ekv.

Utsnitt "Skjøla" Trondheim og omegn 1937. 1:25000, 10m ekv.

Like før krigen kom forløperen til de nye fargekarta som ble produsert av o-løpere først på 1960- tallet. Trondheim og omegn i 1:25000 og 10m ekvidistanse var et kvantesprang i kartkvalitet for o-sporten og friluftslivet ellers. Det ble grønn farge for skog, blå for vannsystemer, brun for høydekurver og svart for stier, veier og navn. Disse få fargene var mer enn nok til å øke lesbarheten betraktelig, samtidig som målestokken og ekvidistanse var en halvering i forhold til det vante. Den store ulempen var derimot at karta var bare tilgjengelig i vanlig handel og kostet en god del. Det førte til at ikke mange klubber hadde råd til den ypperste kartkvalitet i de første åra. Etter hvert kom det i Melhus til en ordning mellom skoleverket og o-avdelinga der det ble kjøpt inn klassesett. Det store kartbladet ble delt inn i passe løpsområder som vist over med eksempel fra Øyberga og Skjøla. Kartdelen ble limt på ranitt -plater og brukt flere ganger i opplæring og treningsløp.

Wing sitt kart Råbygdmarka fra 1962 er trulig det mest brukt kart i kretsen først på 60-tallet. Her ble det arrangert ukentlige karusell-lignende treningsløp som helt sikkert har stor betydning for o-interessen i idrettslaga i Melhus og dermed opprettelse av OL Gaula og interessen for orientering i Leik og Melhus. Her legger vi merke til at karttegn som gradering av stier/veger, dyrka mark/beite/voll, hus, stup, stein, høydepunkt og flere myrtyper og høydekurvene er blitt brune. Høyskolemiløet viser her nye veier bl.a. med godt samarbeide med Fjellanger Widerøe. Normen var ny da, men ble endret vesentlig sist i 60-åra.

Freidig fortsatte med samme norm (med tre farger) i 1964 da dette kartet ble ferdig over Leinstrandmarka aust. Målestokken er øket til 1:20000 og ekvidistansen ned til 5 meter som sannsynlig er det første i omegnen. Kartet ble mye brukt i MIL til trening og internkarusell (pokal-løp) i flere år. Kartområdet er blitt brukt enormt mye siden da og var kjerneområdet for langdistansen under VM 2010.

I 1969 arrangert Freidig NM junior ved Stranda der bl.a. Svein Olav Tinnmannsvik tok en klasseseier. Til dette løpet fikk dette området det aller beste o-kartet til nå i kretsen. Her er det lett å se at vi har fått inn gulfargen på innmark og grasslettene. Ellers har det blitt hjelpekurver, høydepunktet er blitt en prikk, det er skille mellom stup og skrent og grop/kolmile er kommet til. Kartet ble frigitt høsten 1969 og MIL arrangert dette året Gauldalsmesterskap med 40 deltagere og treningsløp. Dette kartet er blitt brukt svært mye både av Leik og Melhus utover 70-tallet til trening, løp og Turo.

Karta som er presentert her fikk etter hvert sine oppdateringer og er blitt brukt i alle år av oss, også etter at vi fikk våre egne moderne kart fra sist i 70-åra. Og disse karta blir mer omtalt om ikke lenge..........