Alt har en begynnelse...
Postet av Melhus IL - Orientering den 23. Mar 2016
Dette er innledningen til 50-årsberetningen før jubileet senhøsten 1996.
Medlemsmøtet etter årsmøtet 3. mars bestemte at vi skal markere at det er hele 70 år siden o-avdelinga ble stiftet med en jubileumsdag den 3. desember i år.
Det vil vi komme grundig tilbake til i høst. Før den tid vil vi presentere noen smakebiter av orienteringshistorien. Teksten over er fra vår start i MIL like etter andre verdenskrig, men vi starter en god stund før det. I 1987 kom boken Orienteringsidretten i Norge gjennom 90 år. Vi starter historiefortellinga i tida før NOF, o-kretsen og MIL, o-avdeling med klipp fra starten, ja fra o-sportens Urtid:
Før ca. 1850 går det knapt nok an å snakke om idrett i vår moderne betydning av ordet. Det var mange ulike sport og spill med noen felles temaer, men lokale regler. Populære former var tvekamper i form av boksing og bryting, løp – vanligvis over korte og middelsdistanser, vektløfting, og ulike former for ballspill. Orientering finnes ikke blant disse øvelsene. Orientering kan grovt sagt beskrives som å finne fram i ukjent terreng ved hjelp av et kart. Da idretten var begrenset til nærmiljøet fantes det knapt nok ukjent terreng. Orientering er en idrett som krever at deltagerne forlater de kjente omgivelsene for å delta i konkurranser.
På midten av 1800 tallet kom turistbevegelsen til Norge. Det ble populært å ferdes i villmarka. For å gjøre dette trengte man kunnskaper om bruken av kart og kompass. Flere og flere mennesker fikk kunnskaper om disse redskapene og hvordan de skulle brukes.
Fra slutten av 1700-tallet var triangulering en vel kjent teknikk. På denne tiden begynte en systematisk kartlegging av Europa. Det militære var den drivende kraften bak dette arbeidet. For de gigantiske felttogene som ble vanlige under Napoleonskrigene trengtes gode kart over store områder for planlegging. Kartene ble også laget i forholdsvis stor skala (1:100.000 eller 1:50.000) for å få fram all den nødvendige in formasjonen. Fram til 1857 var kartene i målestokk 1:100.000 ansett som militære hemmeligheter i Sverige og Norge. Det året ble de tilgjengelig for andre enn de militære. Men kart var forholdsvis dyre.
Små håndkompass dukket opp rundt 1750. De ble trolig først brukt av landmålere.
Fra tidlig til midt på 1800 tallet var alle komponentene som skulle til for orientering til stede. Det eksisterte temmelig nøyaktige kart, håndkompass til hjelp ved navigeringen var tilgjengelige, deler av befolkningen var også velstående nok til å reise, og delta i idrett. Det som manglet var å bringe de ulike komponentene sammen.
Midt på 1800-tallet var kartene gode nok for o-løp som dette gatekartet fra Baltimore viser. Illustrasjon hentet fra Richard van de Gohm Antique Maps for the Collector
I 1886 ble kartlesing og utendørs orientering en del av pensum på militærakademiene i Stockholm og Oslo. Disse øvelsene ble kalt orientering. Disse øvelsene ble kombinert med terrengløping til idretten “orienteringslöpning”. Den første idrettskonkurransen (i motsetning til en militær trening) fant sted i Stockholm 28 mai 1893. Også militære i Norge adopterte denne konkurranseformen. Det var en konkurranse i 1895 på Gardermoen for Kristiania bataljon. Av tolv bataljoner hadde syv o-løp i 1896, og ni året etter.
Utenfor det militære fant det sted terrengløp. Ofte over lange distanser og uten merkede løyper. Slike konkurranser er kjent fra Storbritania i 1868, Danmark i 1890 og Norge i 1897. Det siste ble kalt et orienteringsløp i avisreferatene, og ble i en del år ansett som det første sivile o-løpet. Det virker imidlertid helt klart at deltagerne ikke benyttet verken kart eller kompass, og at dette ikke var et o-løp i dagens betydning av ordet.
Orientering ble 1934 organisert som et utvalg i Norges Friidrettsforbund, fra 1935 også i Arbeidernes Idrettsforbund. Norges Orienteringsforbund (NOF) ble stiftet 1. oktober 1945. Forbundet har cirka 23.000 medlemmer (aktive, trenere, ledere) i 395 lag. Same høst ble Sør-Trøndelag o-krets stiftet og bare ett år etter altså vår egen o-avdeling, men det blir det mer om en annen gang.