Naturopplevelser i forbindelse med synfaring

Postet av Eivind Bakk den 28. Nov 2021


I en del situasjoner som synfarer hadde det vært fint med fjellvåkens egenskaper: Et skarpt blikk og god oversikt! 






Den del av framstilling av o-kart som må tas med terrengbefaring er i o-miljøet blitt kalt synfaring.  De to siste barmarksesongene har noe tid gått med til å få synfart hele Kregneskjølen for å innlemme dette flotte terrenget i Sjetnmark-kartet.


Det kan sies en del om selve synfaringsjobben, men denne gangen vil jeg dele noen fine minner i naturen som av og til åpenbarer seg og som jeg noen ganger husker eller rekker å ta bilde av. Her kommer noen knips:


Starter med tre bilder fra Øybergkartet.


Det ble med et snar-besøk denne gangen - det var et par skrenter som skulle sjekkes ut og de blir nok værende i ro. Det er ingen stor fare for at skrentene blir flyttet på med slikt vakthold!




Bildet helt øverst og bildet til venstre er fra samme plass, men det er ikke samme fjellvåken. Trolig en han og ei hun som ikke var særlig begeistret for mitt besøk akkurat her 1. juni 2020.



 Onstjønna er for øvrig et yndet utfartssted når det er skøyteis og da samles det folk fra nord, sør og øst til ishockeykamp og annen is-aktivitet. Lendeløpsbanen er omtrent 200 meter. Isen legger ser veldig tidlig - gjerne når det er ett par plussgrader ved bebyggelsen rundt marka.

Dette er fra sør-østre del av Onstjønna nøyaktig 6 måneder seinere på et annet synfaringsoppdrag
Opp til venstre sees åsen som fjellvåken svevde tidligere på sommeren. Åsen heter for øvrig Grøset-lia av navnet på gården lenger sør, men nord i Nordgrenda.

Rett gjennom tjønna går grensa mellom Øyås-eiendommer og eiendommer i Nordgrenda. Selv om det tidvis kan gå verbale utfall mellom grendene, men ved grensa har inne har det alltid vært fredelig - både lokalt og kosmopolitisk.


Starten på synfaringa av Kregneskjølen var å oppdatere SV-delen av det opprinnelig Sjetnmark-kartet - det som på vinteren blir kalt Ånøy-runden.


Denne jegerposten har ikke bare god utsikt over et hogstfelt, men også mot Ånøya, Malmsjøen og Buvikåsen. Noen av skogteiger her eies av gårder i Nordgrenda og Øysand.
Denne dagen ble det litt duskregn, så matpausen ble inntatt her i Hjorten residens. 





Jegere har i alle år ordnet seg med komfortable sitteplasser for å vente på noe å skyte på. Øvelsen kan benevnes som å postere, men det har ikke noe med orientering å gjøre!


Da skal vi ta oss opp til Kjøl-platået der den lille trekanten som var en del av opprinnelig Sjetnmark-kartet.



Her er vi på toppen av Raudmyrberga så vidt over 400 m.o.h. Det er omtrent samme høyde som da andre kollene på Kregneskjølen helt sør til Bjørsetkneppen.
Fra Raudmyrberga, som ligger like vest for Bjørklia, helt nordvest på platået.  Plassen har fin utsikt nordover til Sjetnmyra, Storknuken og Våttåsen.



Fra samme plass er det flott utsikt vestover til Ånøya, Malmsjøen og Hemnekjølen.

Eiendommene her tilhører for det meste Kregnesmo, altså gårdene helt på toppen av Kregnesbakkan.





Da har vi beveget oss østover helt ut mot Råbygdmarka og like sør for østre del av Langmyra (i Kregnesmarkene).




Herfra ser en rett øst mot Vassfjellet og Hofstad. Midt på bildet er området som blir benevnt Råbygdmarka etter utmarka til gårdene i Råbygda som ligger i bakkene fra vestsida av Kvål opp mot Benna.
Til høyre i Råbygdmarka sees det åpne steinbruddet.




Etter en slik lang økt er det godt med en beinstrekk!


Vi holder oss østpå i overgangen mellom Kjølen og Råbygdmarka....



På denne lille kollen strå det ei lita hytte med fenomenal utsikt til midtre og nordre del av Råbygdmarka. Tjønna midt i bildet er Damtjønna. Røken er ikke skogbrann, men fra steinbruddet

...og etter beinstrekken beveger vi oss litt lenger sør og litt ned i terrenget. Denne stoppen  er ikke mange 100 meter nord for Stensåsvegen.



 


Etter hyttebesøket forsetter vi sørover og nedover litt i terrenget og kobler oss på Stensåsvegen.
Det er en traktorveg som er en forlenging av skogsbilvegen nede i Råbygdmarka og som igjen kommer fra gårdene Stensås og Øvre Rofstad.

Stensåsvegen deler seg like etter at de verste bakken er gjort unna og vegen går sørover igjen.


Den nordvestre vegen er nyest og går i tørrere lende. Akkurat i det veiene kommer sammen igjen,  like vest for Stensås-setrene (som er på kartutklippet), kommer vi til denne plakat-tavla.

Oppslaget forteller om at du er velkommen i naturen, at du må ferdes hensynsfullt og at du kan benytte deg av fasilitetene ved veikrysset.

Gamma ligger like nord for veikrysset og er ikke likefram å se når det er overskyet vær.

Herfra kan vegen følges oppover og vestover til du er helt oppe på Kregneskjølen. Etter denne vegen går den ene av de to vanligste skitraseene opp til Kjølen fra Tregjørningen. Den ender drøyt 100 meter sør for skitraversen fra trimboksene ved kraftlinja sør for Lompa. 








Slik ser terrenget ut oppe i lia like sør for Stensås-setrene. Nordover ser vi Melhus og Heimdal.



Her skimtes også kraftlinja som krysser Kregneskjølen. Den kommer fra Lundamo og koblet til kraftverkene i Lundadalen. Linja går vestover via Sagberget ved Ånøya til Orkdal.





Vi trasker så opp på Kregneskjølen for å fortsette synfaringa der, men før det passer det med en pause igjen - denne gangen med ikke-reiste blåbær på brunost-skiva. Herregårdskost, altså!




Når en går og lusker i skog og mark kan en finne mange "skulpturer" her og der - eller er det noe mystisk med noen av disse? Ikke godt å si!




De to neste bildene er ikke langt unna hverandre,  2-300 meter, kanskje. De står på hver sin side av skiløypa nordøst for Lompa.







Hvordan har dette kunne bli til? Kan være et toppskudd-brekk eller nedbøying forårsaket av mye snø, kanskje?

Trærne har i hvert fall fortsette å vokse, men etter kort tid har enten toppskuddet dreid oppover eller ei sidegrein har tatt over føringa med strekkvekst rett til himmels.
Her skal det i hvert fall kjempes for livet!!

Det er et lite under at trærne kan stå oppreist når en ser de fra siden. Tilsynelatende helt ut av vater.





Det siste treet står ca 500 meter sørøst for Torkelktjønna.


Dette er en gedigen 10-arma lysestake av tre!

Grana har sikkert vært et godt juletre-emne i sin tid - sånn rundt 1975? Stemmer alderen startet veksten 10 år før det igjen.

Her har også toppskuddet fått seg et skudd for baugen igjen. Hadde våren kommet for tidlig og lurt grana til å vokse før vårfrosten tok det?
Eller har tørken i juli blitt for sterk?
Enn et sopp-angrep den vinteren - eller snøbrekk igjen?
Eller hadde elgen behov for en saftig dessert midtsommers og tok et toppskudd?

Uansett ble det i de nærmeste åra en enorm konkurranse mellom sidegreiner og sidegreiner på sidegreinene om å få mestertittelen i stille høyde.
Her ble det dødt løp!!


Torkeltjønna er vakker i alle årstider - og velegnet for en rast igjen!




Bildet over er fra bekkeosen i nordøst. En fin inngangsport fra Råbygda.



Til høyre ser det slik ut på samme sted når vinteren har vært på besøk senhøstes. Helt til høyre i bildet er den buete brua over bekkeosen. 





Bildet til høyre er tatt fra nordsida av tjønna og mot samme osen som på bildet over.
 







Dette bildet er tatt på skitraseen som går på sørsida av Torkeltjønna vestover mot Sopphaugan.
Høsten siger på.



Og vinteren også.....




I løpet av høsten 2021 satt Trønderlyn opp en gapahuk på en odde på nordlandet av tjønna.
Det er en flott plass med kanskje den beste oversikten over Torkeltjønna.

Like i høyre bildekant er det i tillegg satt opp en utedo for trengende......


På en unnselig kolle 500 meter sør for Torkeltjønna er det satt opp ei hytte for en del år siden. Vi får håpe at utsikten til Benna den gangen var bedre enn nå.Kollen heter Høgberget, utsikten er så som så, men natur er det!


Høsten er her og kartet er synfart hit til Sopphaugan og enda litt lenger sørover mot Bjørsetknippen. Noen dager senere ser det slik ut og årets synfarer-vindu er lukket. Skiløperne er like rundt hjørne!


Men fortvil ikke! Våren og sommeren er ikke langt unna. Da kan du igjen få servert naturens egen dekorasjon i form av en oppsprukken stubben med tyttebærlyng i.
Bildet blir naturligvis ikke noe forringet av turo-flagget i bakgrunnen.

Så fatt mot!
Neste gang vi møtes på Kregneskjølen blir i september til KM langdistanse.