O-skolen 5: Fargen Svart

Svart er forbundet med noe dystert. I orientering er den noen helt annet: Svart frisker opp kartet, avgrenser andre farger og er tydelige symboler. Mange av tegnene er forbundet med aktivitet fra dyr og mennesker, men ikke bare det. Bare se her:

Veier

Hovedvei har to svarte linjer med den brune fargen for grus- eller asfaltområder i mellom. Fargen brun kommer vi tilbake til. Veibredden for hovedvei er over 5 meter, men når symbolet har flere svarte linjer med brunt imellom snakker mye breiere veier som motorvei.

Bilvei har veibredde under 5 meter og har en jevn tykk svart strek som slynger seg der veien går. Den er en godt vedlikeholdt vei for biler og kan ha et dekke av asfalt eller grus.

Traktorvei

Denne veien er vesentlig mindre vedlikeholdt og opparbeidet enn standarden vei-symbolene viser. Traktorvei er ikke egnet for vanlig bil, men har en god standard for løping på høyde med f.eks. stor sti. Den er også tydelig i terrenget. Symbolet er en kraftig stiplet linje og kan forveksles med sti-tegnene. Karttegnet er ei stiplet linje som er like brei som tegnet for Bilvei.

Stier

Karttegnet for sti er stiplet i ulike tykke linjer og ligner mye på hverandre og på traktorvei, men tykkelsen på linjene er smalere dess mindre stien blir. Stier er ikke planert og det er en del røtter og stein å forsere.

Stor sti er en tydelig og svært lettløpt sti, sykkelsti eller gammel og litt gjengrodd traktorvei. Det skal ikke være store vansker å passere eller møte folk og sykkel på stien. Karttegnet er ei stiplet linje som er noe smalere og kortere enn tegnet for traktorvei.

Liten sti derimot er er i terrenget mye smalere og det er nesten bare plass til en person på stien og vi må ofte ut i terrenget for å møte andre løpere. Fortsatt er det en grei sti for å holde relativ stor fart på i forhold til løping i vanlig skog. Karttegnet er ei stiplet linje som er enda smalere og kortere enn tegnet for stor sti igjen.

Utydelig sti er en sti som nesten ikke har slitt vekk graset i bunnen. Den kan være grei å se når du løper etter den, men kan være litt ekkel å se når du kommer på tvers av den. Karttegnet er ei stiplet linje som  er neste lik den for Liten sti, men det er litt lenger åpning mellom stipling nummer to enn nummer en - annenhver åpning er altså lenger.

Uthogd linje

Symbolet består en en smal og langstiplet svart linje med jevnstore åpninger. I skog kan dette være en rettlinjet smal siktelinje mellom eiendommer eller en buktende uthogd smal gate for tømmerdrift med traktor. Løpbarheten er som skogsbunnen ellers rundt linja, men sikten er mye bedre og dermed kan det holdes større fart. Noen ganger kan det være vanskelig å se linja i skogen.

Er linja på kartet brukt på åpne områder som hogstflater er det mest sannsynlig et kjørespor fra lassbærer av tømmer. Dette sporet er svært tydelig noen år etter hogst, men oftest ikke særlig godt å løpe i med dype spor.

Kraftlinje

Dette er ei svart heltrukket linje med korte tverr-streker. Linje følger kraftlinjetraseen i terrenget og tverrstreken markerer pålene. Breie kraftlinjer tegnes med dobbel strek og de vil  ofte ha to påler for hvert tverr-strek.

Kulturgrense og vegetasjonsgrense

Tydelig kulturgrense har vi stiftet bekjentskap med som avgrensing av dyrkamark og er altså ei heltrukket svart konturlinje av den smale typen. Kan brukes til å markere tydelige skiller mellom eiendommer, jordstykker i dyrkamark og overgang mellom dyrkamark og skog. Den er svært sjelden brukt i utmark.

Tydelig vegetasjonsgrense har samme funksjon i utmark som kulturgrensa har i innmark. Den består av ei rekke med små svarte prikker jevnt fordelt bortover. Det kan brukes oftest for å vise ei tydelig avgrensing av hogstfelt mot stående skog. Litt mer spesielt er at den kan bukes i tydelige skiller mellom bartrær og løvtrær og mellom like trær, men med tydelige forskjell i høyde som ungskogfelt av lave trær mot høy gammelskog.

Går vegetasjonsgrensa gjennom et steinrikt område kan prikkene være grønnfarget for å skille disse prikkene med stein-tegnene.

Gjerder og mur

Et gjerde kan være av bygd av påler, tråd og/eller lekter og skal være tydelig å oppdage i terrenget og er mulig å se gjennom. Er gjerdet passerbart tegnes det med en heltrukket smal svart linje med korte, skråstilte trerr-streker fordelt med jevne mellomrom. Er gjerdet høyere enn om lag 1,5 meter blir det ikke passerbart og tegnet har da to skråstilte tverr-streker tett sammen og linja er en del breiere enn et passerbart. Et gjerde kan være delvis ødelagt og kan ligge på bakken og noen plasser nesten nedgrodd. Det tegnes med en stiplet linje i stede for heltrukket, smal linje.

Mur er bygd av tre, stein eller betong og det er ikke mulig å se gjennom. Den har minstehøyde 1 meter og er opp til 1,5 meter høy når den er passerbar. Tegnet er en heltrukket, svart linje lik gjerde, men i stede for tverr-streker er det små svarte prikker på linja jevnt fordelt utover. Upasserbar mur er minst 1,5 meter høy og har ei breiere linje og to og to prikker samlet på linja. Ødelagt mur er som et ødelagt gjerde og har ei stiplet linje i stede for heltrukket, smal linje som karttegn.

Bygning og ruin

Bygning tegnes på kartet like stort i omriss som grunnflata og karttegnet er helsvart. Ruin er et bygning som er delvis eller helt falt ned eller det står igjen bare grunnmurene. Tegnet for Ruin er ei stiplet brei linje rundt grunnflata.

Stup og skrent

Stup tegnes på kartet med ei tykk linje med korte tverr-streker og ligner en kam. Stup tilsier at det ikke er mulig å ta seg verken opp eller ned bergvegggen og har minimumshøyde fra om lag 2,5-3 meter og oppover.

Skrent derimot er mulig å ta seg både opp og ned, men gir litt tidstap i forhold til å gå rundt, da minstehøyda er 1 meter. Karttegnet er en litt smalere svart linje enn stupets og oftest uten tverr-streker.

Stein, steinklynge, blokkfelt og steingrunn

Utenom Liten og Stor stein blir disse tegnene oftest brukt på detaljer i bratte lier og som ligger ikke langt under høye stup. I dagligtale blir uttrykket ur brukt, men på kart har vi noen graderinger som vi skal se på her:

Liten stein er en tydelig stein med omtrentlig minstehøyde på 1 meter, men kan være litt lavere dersom den er lang eller brei og fortsatt tydelig. Karttegnet er en svart liten prikk.

Stor stein er en svært tydelig og høy stein over ca. 2 meter. Karttegnet er fortsatt en svart prikk, men den er en del større enn Liten stein.

Steinklynge har et karttegn som er en likesidet fylt trekant med en spiss mot nord. Det brukes der det er mange  steiner samlet i en tett klynge som gjør det vanskelig å skille enkelt-steiner ut på kartet. Området er godt løpbart, men det er en god del stein i dette området.

Blokkfelt er et området med mange svært store steiner samlet og som ikke er mulig å tegne enkeltvis. Tegnet er en masse skeive trekanter som har ulike retninger på kartet. Området er ikke vanskelig å bevege seg i og har god løpbarhet, men opptrer tegnet sammen med Steingrunn som ofte forekommer blir saken en annen som vi skal se under.

Steingrunn er områder løpere bør merke seg dersom det er av en visst omfang. Steinene i Steingrunn er noe mindre enn Liten stein og kan være overgrodd av mose. Dette høres ikke bra ut, så det er fint at vi kan få dette tegnet på kartet. Karttegnet er en masse små prikker som er en del mindre enn Liten stein-tegnet.

Spesielle detaljer

Det kan være karttegn som svart runding eller kryss. De blir ofte brukt om lyspunkt, påler eller lekestativ.

Bru og tunell

Her ser vi en Hovedvei gå vennrett på kartet. Under den, lengst vest går det både en sti og bekk. Leger øst er det en større bekk, også den går under veien. Det kan du se ved at det er flat U på begge sider av veien likt det som blir utforminga av inn- og utløpet til tunellen. Den store bekken har en svart strek over seg i sør. Det er tegnet for bru eller klopp. Det kunne like gjerne vært at en sti eller vei har gått over bekken i bru. Er det ingen bru, men et vadested skal linje ikke går over bekken.

Løpbarhet i Blokkfelt og Steingrunn

Det er sjelden vi graderer disse områdene.

Blokkfelt har i tilfellet to graderinger, der den som har mest luft mellom trekantene ikke har nedsatt løpbarhet, mens blir avstanden mellom trekantene tett, indikerer det et område med nedsatt løpbarhet. Steingrunn  har tre graderinger tilsvarende Tett vegetasjon (Grønn) der det er lengst mellom svart-prikkene ser ut som fregner, men i den tetteste nesten ikke kan se det hvite.

Stikryss 

Stikryss er ikke alltid et stikryss. De fleste er greie å se, men selv tydelige stier kan enkelte ganger ha et utydelig stikryss. Det forekommer der det er lite tråkk og mye vegetasjon i krysset. Er stikrysset tydelig skal stipla-linja til en sti føres helt sammen med den andre linja. I et utydelig stikryss skal linjene ikke føres sammen. Til venstre ser du et klipp fra kartnormen som viser tydelige og utydelige sti- og traktorveikryss. Tallene har ikke betydning for denne saken.