Tre dager i Tyrol for Kristoffer og John

Postet av Melhus IL - Orientering den 29. Jun 2019


Vi har gledet oss til Tyrol Orienteering Festival helt siden Melhus Skolekorps bestilte tur til Gardasjøen i fjor høst. Da de tre andre i familien landet i Italia var Kristoffer og jeg allerede kjørt i land med bil og campingvogn i Kiel, med kurs for Østerrike. 






Da vi kom til alpelandsbyen Steinach torsdag 27. juni var det 37 grader. Vi var klare for sprintløp! En flott måte å bli kjent i byen hvor vi skulle bo i tre netter. Vi løp broer over grått brevatn, smale gater, og en av postene var lagt til et minnested for Jomfru Maria. Om kvelden var det ompa-musikk på torget, og temperaturen var ikke langt under 30 grader da det ble mørkt. Da tålte vi å få melding heimefra om 11 grader og regn!

To beitende ungdyr på tur ut fra posen i bakgrunnen.

                                  Et luftig veivalg.


De to neste dagene var det skogsløp opp i vakre sidedaler. Langdistanse fra pilegrimsstedet Maria Waldrast og mellomdistanse fra Schmirn. Begge brakte oss opp i høyder på mellom 1.600 og 1.700 meter over havet. Her gav skogen litt skygge, men mange steder var terrenget åpent. Det var lett å løpe, både på stier og under svær skog. Myrer var stort sett fraværende. Kubjellene klang rundt oss, og det luktet godt av furuskog og blomstereng. I alle retninger hadde vi fjella, og mine forventninger om en plass nede på resultatlista gjorde at det var mulig å nyte naturen også.
Vi var fem personer fra Norge på løpet, og minst et dusin nasjoner var representert. Et typisk ferieløp.
Jeg har aldri løpt på kart med så tette høydekurver. Men løypeleggeren hadde vært grei mot oss. Vi kunne ofte løpe på kurvene og fikk god trening på skråli. Siste dagen ble det mer klatring.



Eksempler på løyper som John løp.


Jeg løp forbi to karer som drev tømmerhogst i bratta. De slepte stokkene med handmakt ned bakkene. Noe av det mest interessante med oppholdet i Tyrol var å se det aktive landbruket. Vi kom midt i slåtten og høykjøringa, og det er bare imponerende å se hvor bratt de slår. Ofte med tohjulstraktor. Og folk bruker fortsatt rive, og ruller høyet nedover bakkene. I byen vi bor kjører alpetraktorer med høylass, og etterlater den beste duft av soltørka høy.


Vi er privilegerte som fikk oppleve Tyrol med løpesko og Melhus-drakt. Nå kjører vi snart over Brennerpasset til Gardasjøen, med godfølelse i kroppen.

John



Leik ble litt for sterk for oss i kveld i Knyken

Postet av Melhus IL - Orientering den 26. Jun 2019


Familien Seehuus med Maya, Emma, Sanna og Steinar stilte sterkt i kveld.

Vi er for full fart inn i ferien og det preget også vårt oppmøte i kveld, men 23 løpere var ikke helt ille. Det var også vi som hadde alle løperne i nybegynnerløype med 6 løpere. Flotte greier! I tillegg har vi en del løpere i Gul og Gul Trim som gjør det bedre og bedre i sine løyper.

Leik dominerer på toppen i flere løyper med løypeseire i Blå, Grønn, Hvit og Gul, der Grønn-løypa har 5 Leikløpere øverst. Men fortvil ikke: Audun B fikk enda en 3.plass i Blå løype, Kjell Rune og Stein Ivar en 2. og 4.-  plass i Rød løype, Eivind , Kåre og Ingrid med 3., 4. og 5.-plass i Hvit, mens i Gul fikk Martin, Ingrid og Hanne 3., 4. og 5.-plass. Hurra!



Med det slo Leik oss med noe over 200 poeng og leder med det OG-karusellen med 200 poeng. Resultater kan du leser på Brikkesys.

Synd dette med et nytt poengtap men det er ikke en umulig differanse. Neste løp er nemlig i Våttåsen med Melhus som arrangør onsdag 7. august. Da slår vi til igjen!


Dermed er vårsesongen over og vi møtes som sagt onsdag 7. august.


Før ferien tar oss helt minner vi om at vi har Turorientering og Ukens løyper som fortsatt står ut. I tillegg vil vi snart annonsere Sommerløpene i Melhus` 2. sesong. Løyper son står ute i hele sommer med lang og kort løype i tre ulike terreng. Alt dette vil vi kommer tilbake til med nyhetssaker ganske snart.

God sommer!

Her kommer omtalen som er sendt til avisen om løpet i Orkdal:


Spenningen holder seg i o-karusellen

Leik så vidt foran Melhus i tredje løp i Orkdal siste onsdag i juni 

Ola Grendal i arrangørklubben Orkanger var løypelegger når tredje løp i OG-karusellen ble avviklet like før ferien. Samlingsplass var lagt til gården Fagerholtet like nord for Knyken. Terrenget er noe tett og med ikke mange gode holdepunkter. Det førte til store variasjoner i prestasjonene i løypene og noen overraskelser på resultatlistene. Det var 70 løpere som hadde tatt turen til Orkdal for å gjøre sitt aller beste for laget sitt.

Mange i de korteste løypene

Etter et labert oppmøte blant nybegynnerne i andre karusell-løpet hadde Melhus denne gangen fått med seks løpere, men ingen andre klubber hadde med noen.

I Gul løype derimot stilte hele 21 løpere godt fordelt mellom klubbene. Veldig oppløftene! Best var unggutten Oddne Sundet, Leik som var helt utilnærmelig for bl.a. Ola Neraune, Børsa-Orkanger og Martin Melhuus fra Melhus i den 2 km lange løypa. Sistnevnte leder nå løypa sammenlagt.

Fortsatt Leik-dominans i de mellomste løypene 

Hvit løype er også 2 km , men noe vanskeligere o-teknisk. Her slo Leik-løpere Joar Arvid Krognes til med et godt løp og Mette Moa, Børsa Orkanger kom like bak. Eivind Bakk, Melhus tok en god tredjeplass.

Grønn løype på 3 km er i år svært preget av Leik-løpere og med en suveren leder. Svein Unsgård har i år tatt steget ned fra Rød til Grønn løype og er helt uovervinnelig med sin tredje strake seier for året. 4 løpere til fra Leik fulgte så og nærmest kom Tone Almås og Line Sølberg.

God fordeling av klubbene i de to lengste løypene

Rød løype på 4 km ble en jevn kamp mellom John Henry Hammer, Børsa-Orkanger og Kjell Rune Logan Halvorsrud fra Melhus og der bare 16 sekunder skilte de to. John Henry vant kveldens løp, mens Kjell Rune leder løypa sammenlagt. Anders Solstad fra arrangørklubben tok tredjeplassen.

Blå løype har mange løpere i på høyt plan og denne gangen var det Andreas Sølberg, Leik som hadde lagt inn karusell-løpet som en del av den hjemlige  «treningsleiren» i sommer. Det ble seier med god margin! Jonas Unsgård også fra Leik og Audun Bakk, Melhus kom på de neste plassene og Audun leder løypa i sammendraget etter tre løp.

Leik foran Melhus 

I klubbkampen var Leik drøyt 200 poeng bedre enn Melhus i dette løpet. Drøyt 300 poeng bak der igjen kom Børsa-Orkanger som gjorde enda en gang en god konkurranse.

Dermed tok Leik over føringa i karusellen med noen få poeng framfor Melhus og ingenting er avgjort. Børsa-Orkanger tar litt for lite poeng hver gang til å henge med i toppkampen, men har god avstand ned til Gaula og Klæbu.

Neste løp er like over ferien og går i Våttåsen i Melhus og Melhus på hjemmebane er ikke å spøke med. Spenningen øker.



MØT OPP onsdag 26.6 til siste løp i OG-karusellen før ferien!

Postet av Melhus IL - Orientering den 23. Jun 2019


 

Alle som kan krype og gå møter til karusell-løp onsdag 26. juni! I fjor ble det knepen seier til Leik når Orkanger arrangerte, i år tar vi revansje på den! Og det bør vi skal vi ha sjans på å komme seirende ut av karusellen slik vi gjorde høsten 2017-beviset på seier ser dere på “pokal-bildet” over. Vi ønsker oss reprise av den utpå høsten, men Leik ligger fattige 20 poeng bak oss, så her må det full mobilisering til!

Oppmøte er på melhusbanken kl 1715 for felles kjøring. Start fra kl 1800 på samlingsplass. Startkontingent betales av den enkelte.

Martin og Eivind tar seg av rekruttene.


Her kommer Orkanger sin invitasjon:

Samlingsplass: Fagerholtet – https://kart.gulesider.no/m/tBoJE                  

Merket fra Forve bru til Fagerholtveien og samlingsplass.

Parkering: Like ved samlingsplass, begrenset med plasser, oppfordrer til samkjøring.

Kart: Knyken, målestokk 1:7500. Nybegynner 1:5000

Type: Langdistanse

Løyper og Klasser:

BLÅ: H17-44, 5,5km A/B

RØD: H45-54, H15-16, 4,0km A/B

GRØNN: D 15-49, H13-14, H55-64, 3,0km A/B

HVIT: D 50-64, D13-14, H65-74, 2,5km B

GUL: D/H -12, D/H 13- C, D65-, H75-, 2,0km C

Nybegynner: 1,5km N

Startkontigent: D/H -16 år : kr 40,- D/H 17- : kr 60,-

Start: mellom 18 og 19, 300m fra samlingsplass. Nybegynnere starter ved samlingsplass.

Løpsleder: Anders Solstad, Løypelegger: Ola Grendal, Kontrollør: Tore Kanestrøm

 

Salg av kaffe og kaker!

VELKOMMEN!          



Høye kneløft gjennom bringebærkratt - klubbmesterskap på Bjønnabakken

Postet av Melhus IL - Orientering den 19. Jun 2019

Arrangørene Reidun og Gunleiv hadde lagt fysisk og o-teknisk krevende løyper fra Bjønnabakken til kveldens kombinerte O6-er og klubbmesterskap. Til slutt fullførte 26 løpere sine løyper. Aldersspennet var stort som vanlig på våre internløp. Både fluer og mygg var klekket og fulgte løperne rundt, men det la ingen demper på gleden og innsatsen. Derimot ga både høydekurver og bringebærkratt fysiske utfordringer, særlig i de lengre løypene, hvor enkelte fikk erfare at hogstfelt på denne tiden av året ikke nødvendigvis er det raskeste veivalget.


Gunleiv og Reidun stod for kveldens arrangement


Fornøyde voksne deltakere etter kveldens løp

Gunleiv tar imot påmeldinger


Etter løpet vanket det godsaker i form av grillpølse og Trines gode sjokoladekake. Takk for en fin kveld, deltakere og arrangører! 

Resultater finner du på Brikkesys

Alle bildene ser du her.









O-skolen 5: Fargen Svart

Postet av Melhus IL - Orientering den 18. Jun 2019


Svart er forbundet med noe dystert. I orientering er den noen helt annet: Svart frisker opp kartet, avgrenser andre farger og er tydelige symboler. Mange av tegnene er forbundet med aktivitet fra dyr og mennesker, men ikke bare det. Bare se her:

Veier

Hovedvei har to svarte linjer med den brune fargen for grus- eller asfaltområder i mellom. Fargen brun kommer vi tilbake til. Veibredden for hovedvei er over 5 meter, men når symbolet har flere svarte linjer med brunt imellom snakker mye breiere veier som motorvei.

Bilvei har veibredde under 5 meter og har en jevn tykk svart strek som slynger seg der veien går. Den er en godt vedlikeholdt vei for biler og kan ha et dekke av asfalt eller grus.


Traktorvei

Denne veien er vesentlig mindre vedlikeholdt og opparbeidet enn standarden vei-symbolene viser. Traktorvei er ikke egnet for vanlig bil, men har en god standard for løping på høyde med f.eks. stor sti. Den er også tydelig i terrenget. Symbolet er en kraftig stiplet linje og kan forveksles med sti-tegnene. Karttegnet er ei stiplet linje som er like brei som tegnet for Bilvei.


Stier

Karttegnet for sti er stiplet i ulike tykke linjer og ligner mye på hverandre og på traktorvei, men tykkelsen på linjene er smalere dess mindre stien blir. Stier er ikke planert og det er en del røtter og stein å forsere.

Stor sti er en tydelig og svært lettløpt sti, sykkelsti eller gammel og litt gjengrodd traktorvei. Det skal ikke være store vansker å passere eller møte folk og sykkel på stien. Karttegnet er ei stiplet linje som er noe smalere og kortere enn tegnet for traktorvei.

Liten sti derimot er er i terrenget mye smalere og det er nesten bare plass til en person på stien og vi må ofte ut i terrenget for å møte andre løpere. Fortsatt er det en grei sti for å holde relativ stor fart på i forhold til løping i vanlig skog. Karttegnet er ei stiplet linje som er enda smalere og kortere enn tegnet for stor sti igjen.

Utydelig sti er en sti som nesten ikke har slitt vekk graset i bunnen. Den kan være grei å se når du løper etter den, men kan være litt ekkel å se når du kommer på tvers av den. Karttegnet er ei stiplet linje som  er neste lik den for Liten sti, men det er litt lenger åpning mellom stipling nummer to enn nummer en - annenhver åpning er altså lenger.


Uthogd linje

Symbolet består en en smal og langstiplet svart linje med jevnstore åpninger. I skog kan dette være en rettlinjet smal siktelinje mellom eiendommer eller en buktende uthogd smal gate for tømmerdrift med traktor. Løpbarheten er som skogsbunnen ellers rundt linja, men sikten er mye bedre og dermed kan det holdes større fart. Noen ganger kan det være vanskelig å se linja i skogen.

Er linja på kartet brukt på åpne områder som hogstflater er det mest sannsynlig et kjørespor fra lassbærer av tømmer. Dette sporet er svært tydelig noen år etter hogst, men oftest ikke særlig godt å løpe i med dype spor.


Kraftlinje

Dette er ei svart heltrukket linje med korte tverr-streker. Linje følger kraftlinjetraseen i terrenget og tverrstreken markerer pålene. Breie kraftlinjer tegnes med dobbel strek og de vil  ofte ha to påler for hvert tverr-strek.


Kulturgrense og vegetasjonsgrense

Tydelig kulturgrense har vi stiftet bekjentskap med som avgrensing av dyrkamark og er altså ei heltrukket svart konturlinje av den smale typen. Kan brukes til å markere tydelige skiller mellom eiendommer, jordstykker i dyrkamark og overgang mellom dyrkamark og skog. Den er svært sjelden brukt i utmark.

Tydelig vegetasjonsgrense har samme funksjon i utmark som kulturgrensa har i innmark. Den består av ei rekke med små svarte prikker jevnt fordelt bortover. Det kan brukes oftest for å vise ei tydelig avgrensing av hogstfelt mot stående skog. Litt mer spesielt er at den kan bukes i tydelige skiller mellom bartrær og løvtrær og mellom like trær, men med tydelige forskjell i høyde som ungskogfelt av lave trær mot høy gammelskog.

Går vegetasjonsgrensa gjennom et steinrikt område kan prikkene være grønnfarget for å skille disse prikkene med stein-tegnene.


Gjerder og mur

Et gjerde kan være av bygd av påler, tråd og/eller lekter og skal være tydelig å oppdage i terrenget og er mulig å se gjennom. Er gjerdet passerbart tegnes det med en heltrukket smal svart linje med korte, skråstilte trerr-streker fordelt med jevne mellomrom. Er gjerdet høyere enn om lag 1,5 meter blir det ikke passerbart og tegnet har da to skråstilte tverr-streker tett sammen og linja er en del breiere enn et passerbart. Et gjerde kan være delvis ødelagt og kan ligge på bakken og noen plasser nesten nedgrodd. Det tegnes med en stiplet linje i stede for heltrukket, smal linje.

Mur er bygd av tre, stein eller betong og det er ikke mulig å se gjennom. Den har minstehøyde 1 meter og er opp til 1,5 meter høy når den er passerbar. Tegnet er en heltrukket, svart linje lik gjerde, men i stede for tverr-streker er det små svarte prikker på linja jevnt fordelt utover. Upasserbar mur er minst 1,5 meter høy og har ei breiere linje og to og to prikker samlet på linja. Ødelagt mur er som et ødelagt gjerde og har ei stiplet linje i stede for heltrukket, smal linje som karttegn.


Bygning og ruin

Bygning tegnes på kartet like stort i omriss som grunnflata og karttegnet er helsvart. Ruin er et bygning som er delvis eller helt falt ned eller det står igjen bare grunnmurene. Tegnet for Ruin er ei stiplet brei linje rundt grunnflata.


Stup og skrent

Stup tegnes på kartet med ei tykk linje med korte tverr-streker og ligner en kam. Stup tilsier at det ikke er mulig å ta seg verken opp eller ned bergvegggen og har minimumshøyde fra om lag 2,5-3 meter og oppover.

Skrent derimot er mulig å ta seg både opp og ned, men gir litt tidstap i forhold til å gå rundt, da minstehøyda er 1 meter. Karttegnet er en litt smalere svart linje enn stupets og oftest uten tverr-streker.



Stein, steinklynge, blokkfelt og steingrunn

Utenom Liten og Stor stein blir disse tegnene oftest brukt på detaljer i bratte lier og som ligger ikke langt under høye stup. I dagligtale blir uttrykket ur brukt, men på kart har vi noen graderinger som vi skal se på her:

Liten stein er en tydelig stein med omtrentlig minstehøyde på 1 meter, men kan være litt lavere dersom den er lang eller brei og fortsatt tydelig. Karttegnet er en svart liten prikk.

Stor stein er en svært tydelig og høy stein over ca. 2 meter. Karttegnet er fortsatt en svart prikk, men den er en del større enn Liten stein.

Steinklynge har et karttegn som er en likesidet fylt trekant med en spiss mot nord. Det brukes der det er mange  steiner samlet i en tett klynge som gjør det vanskelig å skille enkelt-steiner ut på kartet. Området er godt løpbart, men det er en god del stein i dette området.

Blokkfelt er et området med mange svært store steiner samlet og som ikke er mulig å tegne enkeltvis. Tegnet er en masse skeive trekanter som har ulike retninger på kartet. Området er ikke vanskelig å bevege seg i og har god løpbarhet, men opptrer tegnet sammen med Steingrunn som ofte forekommer blir saken en annen som vi skal se under.

Steingrunn er områder løpere bør merke seg dersom det er av en visst omfang. Steinene i Steingrunn er noe mindre enn Liten stein og kan være overgrodd av mose. Dette høres ikke bra ut, så det er fint at vi kan få dette tegnet på kartet. Karttegnet er en masse små prikker som er en del mindre enn Liten stein-tegnet.


Spesielle detaljer

Det kan være karttegn som svart runding eller kryss. De blir ofte brukt om lyspunkt, påler eller lekestativ.


Bru og tunell

Her ser vi en Hovedvei gå vennrett på kartet. Under den, lengst vest går det både en sti og bekk. Leger øst er det en større bekk, også den går under veien. Det kan du se ved at det er flat U på begge sider av veien likt det som blir utforminga av inn- og utløpet til tunellen.
Den store bekken har en svart strek over seg i sør. Det er tegnet for bru eller klopp. Det kunne like gjerne vært at en sti eller vei har gått over bekken i bru. Er det ingen bru, men et vadested skal linje ikke går over bekken.



Løpbarhet i Blokkfelt og Steingrunn

Det er sjelden vi graderer disse områdene.

Blokkfelt har i tilfellet to graderinger, der den som har mest luft mellom trekantene ikke har nedsatt løpbarhet, mens blir avstanden mellom trekantene tett, indikerer det et område med nedsatt løpbarhet. Steingrunn  har tre graderinger tilsvarende Tett vegetasjon (Grønn) der det er lengst mellom svart-prikkene ser ut som fregner, men i den tetteste nesten ikke kan se det hvite.


Stikryss 




Stikryss er ikke alltid et stikryss. De fleste er greie å se, men selv tydelige stier kan enkelte ganger ha et utydelig stikryss. Det forekommer der det er lite tråkk og mye vegetasjon i krysset.

Er stikrysset tydelig skal stipla-linja til en sti føres helt sammen med den andre linja.

I et utydelig stikryss skal linjene ikke føres sammen.

Til venstre ser du et klipp fra kartnormen som viser tydelige og utydelige sti- og traktorveikryss. Tallene har ikke betydning for denne saken.




O-skolen 6: Fargen Brun

Postet av Melhus IL - Orientering den 17. Jun 2019


Vi er nå kommet til den 6. og siste av kartets farger. Fargen Brun har få karttegn, men de som finnes er slett ikke uviktige! Nå skal her ta for oss de viktigste tegnene og hvorfor de brukes. Sener skal vi forklare litt nøyere om høydekurver og terrengformer.


Høydekurver

Høydekurvene er Brune linjer på kartet som slynger seg etter terrenget på punkter som er like høyt over havet hele veien. Den loddrette høyden til neste høydekurve er som regel 5 meter på o-kart og det blir benevnt Ekvidistanse på kartet. 

Litt enkelt forklart kan du tenke deg å være opp i et helikopter som svever over terrenget. Så ser vi vannlinja ved havet og tegner inn den på et kart sammen med andre detaljer. Så stiger vannet 5 meter og vi får ei annen linje å tegne, for da har vannet flommet inn i daler og søkk. I bratte lier og ved stup har vannet ikke flyttet seg stort. Høydekurvene der blir liggende oppe på hverandre, mens høydekurvene i slakke lier og daler ligger langt fra hverandre. Så stiger vannet 5 meter til og ei ny linje tegnes og vi kan få øyer og små topper i vannet som dermed blir koller og høydepunkt på kartet.

Hver femte Brune kurve er litt tykker enn de fire andre og blir kalt tellekurve og er avbildet opp til høyre.. Tykkelsen betyr ikke at den er spesielt viktig, men at det skal bli enklere å telle høydemeter. For hver tellekurver stiger terrenget 25 meter loddrett og teller vi 4 tellekurver har vi steget med 100 høydemeter.

Hjelpekurver

Hjelpekurver forklarer seg litt selv. De er stiplet Brune høydekurver som skal forklare bedre hvordan terrenget er enn kun høydekurver visers. Hovedpoenget er altså å vise spesielle terrengformer som ikke høydekurver kan vise, f.eks. som søkk, framspring og koller.

Koller og liten kolle

Kolle er en topp i terrenget av ulike størrelser og tegnes med en høydekurve som slutter seg sammen som en smultring. 

Terrengformer skal i utgangspunkt tegnes med høydekurver og hjelpekurver, men noen topper er så små at vi må bruket et standard karttegn. For små, runde kuler i terrenget fra om lag 1 meter høyde brukes en brun prikk som benevnes som Liten kolle, men som vi oftest kaller høydepunkt. Er kollen smal og lang, men fortsatt liten er tegnet en liten avlang brun prikk.

Fallstreker

Fallstreker skal hjelpe oss til å forstå hvilken vei terrenget heller. Streken er festet til en høydekurve eller hjelpekurve og den frie enden peker nedover bakke. Dermed blir kurven til venstre ei grop. Hadde fallstrekene ikke vært der, ville dette vært en kolle. Fallstreker brukes også på høydekuver i terreng som er svært flatt og vil derfor gjøre kartlesinga letter. Se kartutsnittet fra Fremo over.

Grop

Vi har to tegn for Grop. Den spisse, brune V`en blir brukt for gravde groper (hull), der diameteren og dybden ofte er fra 1 meter eller mer og sidene i gropa er nokså bratte.

Det brune U-forma tegnet er for flate senkninger som er så små at vi ikke kan framstille de med høydekurver med fallstreker. Dybden er også her minst 1 meter i forhold til terrenget rundt.

Asfalt og grusplasser

Vi har omtalt dette tidligere under fargen Svart. Selve Brun-fargen blir her brukt som tegn for asfalt- eller grusplasser eller fyllfarge mellom svarte streker i Hovedvei.


Vi nøyer oss med disse tegnene i Brun denne gangen, men i neste kapittel skal vi se litt nøyere på forståelsen av høydekurver og terrengformer disse viser oss.



Klubbmesterskap og 3. løp i O6`eren onsdag

Postet av Melhus IL - Orientering den 16. Jun 2019


Her er en stolt gjeng etter klubbmesterskapet for to år siden.

Nå er det klubbmesterskap igjen, denne gangen på Bjønnabakken på Øyås. Det går av stabelen onsdag 19. juni kl 1800. Se kjørerute fra Varmbovegen her.

Reidun og Gunleiv står som løypeleggere og postene er allerede i marka! I og med at det er 3. løp i O6`eren er det 4 løyper i ulike lengder og vanskelighetsgrad. Altså noe for enhver smak.

Vi holder tradisjonen med grilling og servering av kaker og ikke minst blir det premieutdeling. 

Ingen grunn til å bli hjemme.!



O-skolen 4: Fargen Blå

Postet av Melhus IL - Orientering den 14. Jun 2019


Vi er nå kommet halvveis med fargene på kartet og skal denne gangen lære litt om fargen Blå.

Den er ganske enkel å lære om, da den har med det våte å gjøre - altså med vann!


Vann 

Tegnet for vann er mørkeblått og med svart konturlinje og forteller at det er et dypt vann som ikke skal forseres! 

Vi kan ta med at et grunt vann med jevnt vannspeil hele året tegnes med mørkeblått, men har ingen konturlinje. Det kan dermed vades om det passer slik!


Brønn og vannfylt grop

Brønn, den blå ringen,  kan være alt fra en liten brønn med små betongkjegler til litt større støpte brønner. De behøver ikke å være godt synlige, for de er ofte ikke mye høyere enn bakken rundt. Blir brønnen av litt størrelse skal de tegnes i fullstørrelse f.eks. som en liten dam eller dam med hus over og da er brønnen mye mer synlig i terrenget.

Vannfylt grop, den blå V`en, er en liten grop i terrenget som vanligvis er vannfylt. Gropa kan ved langvarig tørt vær tørke ut, men den reine og ikke bevokste bunnen viser at det er en pytt, som vi vanligvis benevner den.


Stor bekk og elv

Stor bekk er oftest så stor at den er ikke passerbar og skal ha svart konturlinje på begge sider og den er tegnet i sin egentlig størrelse. Ikke prøv å forsere den, da det kan være både dyp og ha en farlig sugende bunn.

Elv tegnes også slik den er i terrenget og skal ha svart konturlinje på begge sider. Bekker og elver har sterkt varierende vannstand og i elver det kommer fram sandbanker når vannstaden blir lav. På kartet tegnes den slik den er i en normal-vannstand.

Er store bekker og elver passerbare (sjelden) utelates konturlinja.


Bekk og grøft

Bekk tegnes som en like brei blå linje uansett hvordan den lille bekken ser ut. Linja følger bare bekkeløpet som snor seg med myke svinger.

Grøft er gravd av mennesker eller maskiner, men tegnet er det samme som bekk - en jevn blå linje. Grøfta skiller seg fra bekk ved at den vanligvis er rettlinjet med skarpe svinger og kryss. Det er vanligvis ikke mye vann i ei grøft-.


Flombekk og utydelig grøft

Flombekk har vann bare deler av sommeren, men har sjelden vegetasjon i i bunnen under tørke.

I ei utydelig grøft har sidene seget ned i bunnen og grøfta er svært grunn, ofte bare rundt 50 cm. 

Begge tegnene er blå stiplet i motsetning til bekk og grøft som har heltrukket blå linje.


Smal myr, myrsig

Det blå-prikket tegnet skal vise ei smal myr som er så liten at den ikke kan tegnes med det vanlige myrtegnet. Brukes ofte i smale søkk som er fuktige og der grunnen framstår som myr.


Upasserbar myr

Upasserbar myr-tegnet viser et område på myra som er for farlig å passere. Det er ofte svart myr uten vegetarasjon. Er det området i nærheten av vann, vil myra svikte litt oppe på et underjordisk vannspeil. De blå strekene er noe bredere enn det vanlig myrtegnet og det er svart konturlinje rundt. Upasserbar myr er farlig. Løp rundt!


Myr

Tydelig myr har heltrukne blå linjer og viser områder med bløt bakke med moser eller gras på, altså vegetasjon som skiller seg fra skogsbunn. Myra skal ha en tydelig skille mot skogsmark.

Utydelig myr har stipla blå streker og viser områder som har en jevn overgang mellom myr og skogsmark, men som fortsatt har et fuktig jordsmonn. Utydelig myr er som navnet sier ganske vanskelig bestemme både om det er myr og om utstrekninga. Dette er områder som vi skal bruke med forsiktighet som sikre sjekkpunkt - tegnet skal indikere at det er myrlendt og ikke mer.



Konturlinje

Vi må vi si litt kort om den sorte strek, altså svart konturlinje. Vi har stiftet bekjentskap med den sammen med det gule og vi skal snakke mer om den når vi kommer til fargen Svart, men altså:

Svart konturlinje sammen med Blå markerer en tydelig avgrensing mot det våte - det farlige våte. Det kan være elv, stor bekk, vann og farlig myr. Denne streken sier at det kan være farlig å kysse den og løypelegger og løper må ta hensyn til den. Løp rundt!

Kart-tegn som er større på kartet enn i terrenget.

Kart-tegn er kjekke å ha: Kartet blir ryddigere å lese og ikke minst kan vi vise svært små terrengdetaljer tydelig. Slike tegn er altså større enn detaljen i terrenget er og vi har i fargen Blått flere som vi har sett over: Brønn, vannfylt grop, bekk, grøft og smal myr.

Vi har masse slike tegn for små detaljer i svart og brun også som vi skal snakke om senere.

Åpent eller bevokst på myr?

Som vi har sett har alle myr-tegn i bildene Hvit bakgrunn som altså er myr med trær som i vanlig skog, men vi vet at myr kan være helt åpent, myr med trær eller myr med tett vegetasjon. 

Ser vi på o-kartet helt øverst er det en mengde kombinasjoner i myr- tegna.I den lange myra i vest er det både tydelig myr og utydelig myr. Så er det områder der myra er helt åpen og har da hel-gul farge for Åpent område og andre områder der det er halvåpent med tegnet for Åpent med spredte trær.

Myrer kan også ha vegetasjon som er svært tett og da legger vi på grønne kart-tegn. Vi ser det tydelig på myra vest for Onstjønna på o-kartet. Her er det både lysegrønne og mellomgrønne flekker i grønt midt på myra.

Alle disse opplysningen må vi bruke for å danne oss et bilde av hva vi har i vente framover i løypa og de er kjekke å ha når vi kontrollerer hvor vi er kommet i terrenget. Ikke minst er det kjekt når vi bommer........... Nei, det snakker vi ikke om nå. 

Vi gleder oss heller til neste farge som er Svart!



Leik slo oss ned i støvlene i kveld i karusellen

Postet av Melhus IL - Orientering den 12. Jun 2019


Da kom vi ned på beina igjen!

Etter en fantastisk vår med kjempetilslutning i trening og løp, fikk vi en nesestyver på Hølonda i kveld. Rollene var byttet om med at Leik hadde klart flest løpere og at vi fikk noen løpere som ikke klarte å fullføre løypa. Det gjorde at vi fikk bare 11 løpere som tellende mot Leik sine 30 løpere. Løypene til Tone Almås var skikkelig krevende i den tette granskogen øst for Gåslandsvatnet.

Noen gode resultater hadde vi i kveld også: Audun klarte en 3. plass i Blå løype etter to spreke Leik-løpere i Ola Keiserås og Oskar Andren. Atle var enda en gang raskest i Rød løype og Martin kom på 3. plass i Gul løype etter Esten Bakken, Gaula og Ola Neraune, Børsa-Orkanger. Ellers var det mye Leik i de andre løypene.

Det er all mulig grunn til å nevne Ingrid, Hanne og Ingrid sine løp i Gul løype på en flott tid! Kristoffer hadde nok ikke helklaff, men Rød løype var virkelig vanskelig og resultatlista viser at det var flere som ikke gikk rett på postene. 

Det svinger mye i karusellen fra tid til annet og det fikk vi se i kveld. Det var svært mye som foregikk av andre ting enn orientering i kveld som nok var mye av forklaring på et noe svakt oppmøte. Slik som lista er nå har Leik tatt oss igjen og ligger bare 20 poeng bak - stor spenning i karusellen igjen!  

Vel vel. Om 14 dager er det et nytt karusell-løp og da har vi fullt lag!

Resultater finner dere på Brikkesys. 

Til uka skal vi kose oss med klubbmesterskap på Øyberga!

Under kan du lese hva som er sendt til avisene om karuselløpet:

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Leik med brakseier på hjemmebane ved Gåslandsvatnet

Tok nesten igjen Melhus som gir ny spenning i Orkla Gaula-karusellen

Leik var vertskap for 2. løp i årets OG-karusell i orientering. Samlingsplass var lagt ved nordenden av Gåslandsvatnet, midt i hjertet på Hølonda. Det var ganske stort forfall i alle lag, for det er mye som forgår med avslutninger nå like før skoleslutt. Det resulterte i bare 64 løpere og et noe overraskende resultater spesielt i lagkampen.

Tone Almås var løypelegger og bød på ganske krevende løyper i det noe uoversiktlige terrenget øst for vatnet  i retning Almåsåsen. Det ble mange som slet en del med det o-tekniske denne gangen og vi fikk stor spredning i tider i løypene.

 

Få nybegynnere

Melhus har dominert i nybegynnerklassen i siste åra og ikke minst det første løpe i Klæbu, men denne gange var det ingen som kom. Leik stilte med 4 løpere og Gaula en løper. Vi får tro at det er kollisjon med andre aktiviteter rundt i bygdene som er årsaken til den lave deltagelsen i nybegynnerklassen.

Også i Gul løype på 2 km var det som vanlig en god miks av ung og gammen. Esten Bakken, Gaula hadde klart beste tid, så Gaula har her en lovende løper. Så fulgte Ola Neraune, Børsa-Orkanger og Martin Melhuus fra Melhus.

 

Leikdominans i mellomløypene

I Hvit løype som også er 2km, men litt vanskeligere var det Leikløpere på de fem første plassene. Best var May Iren Almås tett fulgt av Asbjørn Bjerkenås og Anne Kari Stubbsjøen, alle med gode km-tider.

Grønn løype på 3 km ble det seier til Svein Unsgård, Leik slik som det ble i Klæbu i første løp. Denne gangen fikk han følge av lagkameratene Line Sølberg og Svein Olav Åmot.

 

Favorittseier og en liten overraskelse

Atle Pedersen fra Melhus er i godt slaget for tida og tok sin andre seier for året i Rød løype. Han hadde god margin til Jan Hage, Leik som igjen var godt framfor Anders Solstad Børsa-Orkanger.

I Blå løype snek overraskende Ola Keiserås seg framom Oskar Andren denne gangen med ett par minutter. Leikløperne var godt framfor Audun Bakk, Melhus som tok tredjeplassen.

 

Brakseier og ny spenning

Med et nokså dårlig  oppmøte av Melhusløpere utnyttet Leik sjansen godt på hjemmebane. De fikk et poengoverskudd nesten like mye som Melhus fikk i Klæbu og disse to laga er så godt som likt igjen. Melhus fikk såpass lite poeng at Børsa-Orkanger var knappe 10 poeng bak. Spenning i karusellen er flott og o-løperne ser allerede fram til løp nummer tre som går siste onsdag i juni på Orkanger.



O-skolen 3: Fargen Grønn

Postet av Melhus IL - Orientering den 11. Jun 2019


Fra åpent lende beveger vi oss nå inn i skogen, en skog som er tettere enn vanlig skog og da blir det grønt!


Hage / Forbudte områder

Vi starter med en spesiell grønnfarge som betyr forbudte områder for o-løpere i trening og konkurranse. Det kan være private hustomter eller industriområder og bare fremtredende detaljer inne i dette området kan tegnes på kartet som hus, jernbanespor o.l. Forbudte områder avgrenses av svart konturlinje rundt.


Nedsatt løpbarhet

Fargen er lysegrønn og brukes der det er både dårlig sikt og nedsatt løpbarhet til mellom 60 - 80 % Det er såpass tett med skog at det blir mange svinger rundt trær og litt smyging under grener. Farten ligner mer på jogging enn løping i slik skog. Det kan være en kombinasjon av tett skog og vanskelig undervegetasjon (kratt og urter) som gjør løpbarheten dårlig.


Dårlig løpbarhet / gangfart

Fargen er mellomgrønn og her er årsaken til en elendig løpbarhet det samme som i lysegrønne områder, men bare enda verre. Løpbarheten er fra 60% og helt ned til 20% som betyr at det går i gangfart og smyging mellom trærne og evt. også høye kneløpft. Ungsskogfelt av gran, tett løvskog og områder med ferske vindfall med flere trær er eksempler her. Mellomgrønne områder må en prøve å unngå om de er av litt utstrekning.


Ugjennomtrengelig vegetasjon

Fargen mørkegrønn brukes i områder som er nesten helt ugjennomtrengelig eller der en må kjempe seg gjennom. I Trøndelag er ofte løvskog som har blanding av rette og krokete trær med mye greiner av f.eks. hegg eller massevelt av grantrær etter storm gode eksempler. Her skal området være svært lite om det ikke skal lønne seg å løpe rundt - kanskje bare 15-20 meters bredde er nok til å sinke deg svært mye. Heldigvis er det svært sjelden vi må bruke denne fargen i Trøndelag.


Nedsatt løpbarhet - god sikt

Her er både farge og begrunnelse det samme som i heldekt lysegrønn farge, men tegnet er med nord-/sørvendte streker. Tegnet brukes i områder med noe kvist i hogsfelt, lavt kratt eller høye urter som gir 60%-80% løpbarhet, men sikten er fortsatt god. Her er det med andre ord høye kneløft og farten blir mer i joggetempo.


Dårlig løpbarhet / gangfart - god sikt

Også her er både farge og begrunnelse det samme som i heldekt mellomgrønn farge, men tegnet er med nord-/sørvendte streker og løpbarhet mellom 20% og 60%. Mest typisk er nok områder med gammel, grov og høyt bringebærkratt sammen med lave busker eller begrensende områder med svært mye kvist fra fersk hogst. I likheten med mellomgrønne områder blir det mer gåing med ekstra høye kneløft enn jogging. Er område av en viss utstrekning er det verdt å dra rundt.




Forklaring på nedsatt løpbarhet

For å forstå bedre forskjellen mellom fargevariantene brukes benevnelsen Nedsatt løpbarhet. Utgangspunktet er vanlig skog (Hvitt) som har løpbarhet 100% - 80%. Med andre ord kommer det ikke noen grønnfarge på kartet før farten er redusert til under 80%  

Og det betyr: Dersom du  løper mellom 800 og 1000 meter på 10 minutter i vanlig skog blir det lysegrønt først når du løper bare mellom 600 og 800 meter på 10 minutter. Tilsvarende for mørkegrønn blir en strekning mellom 200 og 600 meter. Slik graderes alle de grønne og gule tegnene på kartet.



2. løp i karusellen på Hølonda onsdag

Postet av Melhus IL - Orientering den 9. Jun 2019


Onsdag 12. juni kl 1800 skjer det igjen:  Da skal vi ut kjempe om lagpoeng i OG-karusellen igjen - denne gangen på Hølonda. Leik har lagt sitt løp til Gåslandsdalen som er en sidedal mellom de to hovedveiene som går fra Korsvegen til Gåsbakken. Kjørerute fre Korsvegen her.

Vi prøver å samkjøre mest mulig p.g.a. begrenset parkering ved samlingsplass og vi kjører kl 1715 fra Melhusbanken. Det vil være med utlånsbrikker for de som trenger det. Stefan og Eivind vil hjelpe rekruttene om det trengs.

I det første løpet i Klæbu for tre uker siden fikk vi et godt forsprang til de andre laga og mye takket være allidrett. Der kan vi nok ikke regne med drahjelp denne gangen, så da er det bare for oss andre å mobilisere igjen! Vi vet hvor lett det er å spise opp noen hundre poeng med et moderat oppmøte i nå og da - det er lenge til karusell-stafetten i september.


Slik så resultatlista ut i Gul løype sist vi var i Gåslandsdalen i 2016. Tapetisering!  

Resten av løypene var ikke fullt så gunstige, så Leik slo oss på hjemmebane den kvelden.

Det trenger ikke å gå slik denne gangen?

Her kommer innbydelsen fra Leik:



Over 30 løpere i 2. O6`er på Løvset

Postet av Melhus IL - Orientering den 6. Jun 2019


O6`erens 2. løp gikk fra vanntanken på Løvset i kveld med over 30 løpere. Hurra!

Audun K hadde lagt løypene sørover etter en snarvisitt i søndre Svartåsen. Nybegynnerne kom så lang som til Pallinsætra, C-løype til Loddbekken ved Bord og Benker og de andre to løypene fikk seg en runde litt opp for Prestbakkan og Rye.

Våre nye rekrutter har stø kurs mot enda sikrere orientering. Nybegynnerne går trygt gjennom sin løype og flere har også tatt steget opp til C-løype og det går veldig fint både for de unge og foreldrene - flott!

Det var jevnt fordeling av løpere i alle klasser i kveld. Av damene hadde Katrin beste tid C-løypa og Hege var best igjen i 3km B. I herrenes C-løype tok Martin innersvingen på Johannes, men det bare med 3 sekunder!

Kristoffer er i ferd med å distansere godt voksne middelaldrede menn i 3km B-løypa. Far John kom nærmest i den klassen. I langløypa trakk Atle det lengste strået framfor Stein Ivar.

En flott kveld ble det i et perfekt løpsvær. Stor innsats og godt humør på alle! Resultater her (nesten oppdatert)

Neste onsdag skal vi til Hølonda for å kjempe oss til fortsatt ledelsen i karusellen.



O-skolen 1: Fargen Hvitt og utmark

Postet av Melhus IL - Orientering den 3. Jun 2019


Vi starter med den prangende fargen Hvitt!


Til høyre ser du farge Hvitt, for du er ikke fargeblind! Hvitt brukes som fargetegn for helt vanlig skog som kan sees på bildet til venstre. Den er hverken tett eller åpen og er helt grei å løpe i, da trærne ikke står så tett at de hindrer deg nevneverdig. Sikten er ikke veldig god,  men vi kan se et stykke fram i skogen.



Hva sier Friluftsloven om ferdsel i utmark:

§ 2.(Ferdsel i utmark.)

I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.


Da er vi i gang med o-skolen og kan vente i spenning til neste leksjon kommer!



O-skolen 2: Fargen Gul

Postet av Melhus IL - Orientering den 2. Jun 2019



Da går vi fra det usynlige Hvitt og til de synlige fargene på kartet.

Først skal vi ta for oss åpne områder i utmark og innmark,  litt om forskjellen på utmark og innmark i orientering og hva friluftsloven sier om dette.


Fargen Gul 

Dyrka mark: 

Vi starter med det enkleste som er dyrka mark for det har de fleste greie på og er lett å bestemme. Tegnet har en helgul grunnfarge som har blitt litt fregnet av små svarte prikker og skiller seg godt ut fra andre  gule tegn. I tillegg har alltid dyrka mark ei heltrukket svart konturlinje som avgrensing mot området utenfor. Dyrka mark er forbudt område og det gjelder selvsagt om jordet brukes til enten korn- eller engvekster.

Åpent lettløpt område med og uten spredte trær: 

Begge tegnene har den dype gulfargen i seg, men ingen svarte prikker. Dette er områder med svært god løpbarhet som parker og plener i urbane strøk, samt grassletter i utmark som er tidligere slåttemarker og beiter som ennå ikke er grodd igjen. Tegnet Åpent lettløpt område med spredte trær har samme gode løpbareheten, men har noen spredte trær som verken er skog eller helt åpent, men det rokker ikke ved at området oppfattes som nokså åpent.

Åpent område med og uten spredte trær:

Begge tegnene har en merkbar blassere gulfarge enn de lettløpte områdene. Disse åpen områdene er i utmark og kan være lyngheier, snaufjell, hogstfelt, nylig tilplantede områder (trær lavere enn ca 1 m) eller andre stort sett åpne områder med røff undervegetasjon, lyng eller høyt gras med løpbarhet som typisk åpen skog. Med andre ord  blir det her noen høye kneløft! Tegnet for spredte trær har samme betydning som under Åpent lettløpt område med spredte trær, bare at det er en del dårligere løpbarhet.



Er det enkelt å se forskjell mellom du ulike fargene i marka? 

Det med å bestemme hva som er rette fargen som skal gjengi det en synfarer ser i marka på et o-kart er for det meste en vurdering. Hvor går grensa for f,eks. åpent og halvåpent område og så videre til skog og er denne åpne flekken i skogen for liten til å bli tatt med evt. skal den få en helgul farge slik at løperne kan se den på kartet. Vi var nevnt under hvert tegn over og vi vil komme tilbake til det når vi omtaler de andre kart-tegnene i kommende leksjoner. Fargene skal gi et så tydelig varsel til løperen om hva sikt og løpbarhet en kan forvente på sine strekk.

Som du ser er det en hel del vurderinger, men med øving blir både synfareren og ikke minst o-løperen sikrere.


Det var tegnene, men hva sier Friluftsloven  om dyrka mark (utdrag):

§ 1 a. (Hva som forstås med innmark og utmark.)

Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, reknes også like med innmark. Det samme gjelder område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre.

§ 3.(Ferdsel i innmark.)

I innmark kan enhver ferdes til fots i den tid marken er frosset eller snølagt, dog ikke i tidsrommet fra 30. april til 14. oktober. Denne ferdselsrett gjelder likevel ikke på gårdsplass eller hustomt, inngjerdet hage eller park og annet for særskilt øyemed inngjerdet område hvor almenhetens vinterferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.



O6`er nr. 2 går onsdag kveld på Løvset

Postet av Melhus IL - Orientering den 2. Jun 2019


Onsdag 5. juni kl 1800 er Audun K klar til å ta imot spreke o-løpere i Vassfjellet. Vi har flyttet starten hit fra Rye for å få bedre rekrutt-løyper. De lengste løypene går mye i sørlig retning mot liene rett opp for Rye. Terrenget er relativt lett og oversiktlig.

Her følger et veiledende oppsett for klasseinndeling i O6`eren :

Det er helt minimalt med parkering ved samlingsplass som bildet viser. Derfor må bilder settes ved Rønningsgjerdet (ved busstoppen) og en rask gåtur som oppvarming følger. Se rute her. 

Reidun, Gunleiv og Eivind vil være tilgjengelig for rekrutthjelp denne gangen.



Levert av IdrettenOnline