O-skolen 5: Fargen Svart

Postet av Melhus IL - Orientering den 18. Jun 2019


Svart er forbundet med noe dystert. I orientering er den noen helt annet: Svart frisker opp kartet, avgrenser andre farger og er tydelige symboler. Mange av tegnene er forbundet med aktivitet fra dyr og mennesker, men ikke bare det. Bare se her:

Veier

Hovedvei har to svarte linjer med den brune fargen for grus- eller asfaltområder i mellom. Fargen brun kommer vi tilbake til. Veibredden for hovedvei er over 5 meter, men når symbolet har flere svarte linjer med brunt imellom snakker mye breiere veier som motorvei.

Bilvei har veibredde under 5 meter og har en jevn tykk svart strek som slynger seg der veien går. Den er en godt vedlikeholdt vei for biler og kan ha et dekke av asfalt eller grus.


Traktorvei

Denne veien er vesentlig mindre vedlikeholdt og opparbeidet enn standarden vei-symbolene viser. Traktorvei er ikke egnet for vanlig bil, men har en god standard for løping på høyde med f.eks. stor sti. Den er også tydelig i terrenget. Symbolet er en kraftig stiplet linje og kan forveksles med sti-tegnene. Karttegnet er ei stiplet linje som er like brei som tegnet for Bilvei.


Stier

Karttegnet for sti er stiplet i ulike tykke linjer og ligner mye på hverandre og på traktorvei, men tykkelsen på linjene er smalere dess mindre stien blir. Stier er ikke planert og det er en del røtter og stein å forsere.

Stor sti er en tydelig og svært lettløpt sti, sykkelsti eller gammel og litt gjengrodd traktorvei. Det skal ikke være store vansker å passere eller møte folk og sykkel på stien. Karttegnet er ei stiplet linje som er noe smalere og kortere enn tegnet for traktorvei.

Liten sti derimot er er i terrenget mye smalere og det er nesten bare plass til en person på stien og vi må ofte ut i terrenget for å møte andre løpere. Fortsatt er det en grei sti for å holde relativ stor fart på i forhold til løping i vanlig skog. Karttegnet er ei stiplet linje som er enda smalere og kortere enn tegnet for stor sti igjen.

Utydelig sti er en sti som nesten ikke har slitt vekk graset i bunnen. Den kan være grei å se når du løper etter den, men kan være litt ekkel å se når du kommer på tvers av den. Karttegnet er ei stiplet linje som  er neste lik den for Liten sti, men det er litt lenger åpning mellom stipling nummer to enn nummer en - annenhver åpning er altså lenger.


Uthogd linje

Symbolet består en en smal og langstiplet svart linje med jevnstore åpninger. I skog kan dette være en rettlinjet smal siktelinje mellom eiendommer eller en buktende uthogd smal gate for tømmerdrift med traktor. Løpbarheten er som skogsbunnen ellers rundt linja, men sikten er mye bedre og dermed kan det holdes større fart. Noen ganger kan det være vanskelig å se linja i skogen.

Er linja på kartet brukt på åpne områder som hogstflater er det mest sannsynlig et kjørespor fra lassbærer av tømmer. Dette sporet er svært tydelig noen år etter hogst, men oftest ikke særlig godt å løpe i med dype spor.


Kraftlinje

Dette er ei svart heltrukket linje med korte tverr-streker. Linje følger kraftlinjetraseen i terrenget og tverrstreken markerer pålene. Breie kraftlinjer tegnes med dobbel strek og de vil  ofte ha to påler for hvert tverr-strek.


Kulturgrense og vegetasjonsgrense

Tydelig kulturgrense har vi stiftet bekjentskap med som avgrensing av dyrkamark og er altså ei heltrukket svart konturlinje av den smale typen. Kan brukes til å markere tydelige skiller mellom eiendommer, jordstykker i dyrkamark og overgang mellom dyrkamark og skog. Den er svært sjelden brukt i utmark.

Tydelig vegetasjonsgrense har samme funksjon i utmark som kulturgrensa har i innmark. Den består av ei rekke med små svarte prikker jevnt fordelt bortover. Det kan brukes oftest for å vise ei tydelig avgrensing av hogstfelt mot stående skog. Litt mer spesielt er at den kan bukes i tydelige skiller mellom bartrær og løvtrær og mellom like trær, men med tydelige forskjell i høyde som ungskogfelt av lave trær mot høy gammelskog.

Går vegetasjonsgrensa gjennom et steinrikt område kan prikkene være grønnfarget for å skille disse prikkene med stein-tegnene.


Gjerder og mur

Et gjerde kan være av bygd av påler, tråd og/eller lekter og skal være tydelig å oppdage i terrenget og er mulig å se gjennom. Er gjerdet passerbart tegnes det med en heltrukket smal svart linje med korte, skråstilte trerr-streker fordelt med jevne mellomrom. Er gjerdet høyere enn om lag 1,5 meter blir det ikke passerbart og tegnet har da to skråstilte tverr-streker tett sammen og linja er en del breiere enn et passerbart. Et gjerde kan være delvis ødelagt og kan ligge på bakken og noen plasser nesten nedgrodd. Det tegnes med en stiplet linje i stede for heltrukket, smal linje.

Mur er bygd av tre, stein eller betong og det er ikke mulig å se gjennom. Den har minstehøyde 1 meter og er opp til 1,5 meter høy når den er passerbar. Tegnet er en heltrukket, svart linje lik gjerde, men i stede for tverr-streker er det små svarte prikker på linja jevnt fordelt utover. Upasserbar mur er minst 1,5 meter høy og har ei breiere linje og to og to prikker samlet på linja. Ødelagt mur er som et ødelagt gjerde og har ei stiplet linje i stede for heltrukket, smal linje som karttegn.


Bygning og ruin

Bygning tegnes på kartet like stort i omriss som grunnflata og karttegnet er helsvart. Ruin er et bygning som er delvis eller helt falt ned eller det står igjen bare grunnmurene. Tegnet for Ruin er ei stiplet brei linje rundt grunnflata.


Stup og skrent

Stup tegnes på kartet med ei tykk linje med korte tverr-streker og ligner en kam. Stup tilsier at det ikke er mulig å ta seg verken opp eller ned bergvegggen og har minimumshøyde fra om lag 2,5-3 meter og oppover.

Skrent derimot er mulig å ta seg både opp og ned, men gir litt tidstap i forhold til å gå rundt, da minstehøyda er 1 meter. Karttegnet er en litt smalere svart linje enn stupets og oftest uten tverr-streker.



Stein, steinklynge, blokkfelt og steingrunn

Utenom Liten og Stor stein blir disse tegnene oftest brukt på detaljer i bratte lier og som ligger ikke langt under høye stup. I dagligtale blir uttrykket ur brukt, men på kart har vi noen graderinger som vi skal se på her:

Liten stein er en tydelig stein med omtrentlig minstehøyde på 1 meter, men kan være litt lavere dersom den er lang eller brei og fortsatt tydelig. Karttegnet er en svart liten prikk.

Stor stein er en svært tydelig og høy stein over ca. 2 meter. Karttegnet er fortsatt en svart prikk, men den er en del større enn Liten stein.

Steinklynge har et karttegn som er en likesidet fylt trekant med en spiss mot nord. Det brukes der det er mange  steiner samlet i en tett klynge som gjør det vanskelig å skille enkelt-steiner ut på kartet. Området er godt løpbart, men det er en god del stein i dette området.

Blokkfelt er et området med mange svært store steiner samlet og som ikke er mulig å tegne enkeltvis. Tegnet er en masse skeive trekanter som har ulike retninger på kartet. Området er ikke vanskelig å bevege seg i og har god løpbarhet, men opptrer tegnet sammen med Steingrunn som ofte forekommer blir saken en annen som vi skal se under.

Steingrunn er områder løpere bør merke seg dersom det er av en visst omfang. Steinene i Steingrunn er noe mindre enn Liten stein og kan være overgrodd av mose. Dette høres ikke bra ut, så det er fint at vi kan få dette tegnet på kartet. Karttegnet er en masse små prikker som er en del mindre enn Liten stein-tegnet.


Spesielle detaljer

Det kan være karttegn som svart runding eller kryss. De blir ofte brukt om lyspunkt, påler eller lekestativ.


Bru og tunell

Her ser vi en Hovedvei gå vennrett på kartet. Under den, lengst vest går det både en sti og bekk. Leger øst er det en større bekk, også den går under veien. Det kan du se ved at det er flat U på begge sider av veien likt det som blir utforminga av inn- og utløpet til tunellen.
Den store bekken har en svart strek over seg i sør. Det er tegnet for bru eller klopp. Det kunne like gjerne vært at en sti eller vei har gått over bekken i bru. Er det ingen bru, men et vadested skal linje ikke går over bekken.



Løpbarhet i Blokkfelt og Steingrunn

Det er sjelden vi graderer disse områdene.

Blokkfelt har i tilfellet to graderinger, der den som har mest luft mellom trekantene ikke har nedsatt løpbarhet, mens blir avstanden mellom trekantene tett, indikerer det et område med nedsatt løpbarhet. Steingrunn  har tre graderinger tilsvarende Tett vegetasjon (Grønn) der det er lengst mellom svart-prikkene ser ut som fregner, men i den tetteste nesten ikke kan se det hvite.


Stikryss 




Stikryss er ikke alltid et stikryss. De fleste er greie å se, men selv tydelige stier kan enkelte ganger ha et utydelig stikryss. Det forekommer der det er lite tråkk og mye vegetasjon i krysset.

Er stikrysset tydelig skal stipla-linja til en sti føres helt sammen med den andre linja.

I et utydelig stikryss skal linjene ikke føres sammen.

Til venstre ser du et klipp fra kartnormen som viser tydelige og utydelige sti- og traktorveikryss. Tallene har ikke betydning for denne saken.



0 Kommentar

O-skolen 4: Fargen Blå

Postet av Melhus IL - Orientering den 14. Jun 2019


Vi er nå kommet halvveis med fargene på kartet og skal denne gangen lære litt om fargen Blå.

Den er ganske enkel å lære om, da den har med det våte å gjøre - altså med vann!


Vann 

Tegnet for vann er mørkeblått og med svart konturlinje og forteller at det er et dypt vann som ikke skal forseres! 

Vi kan ta med at et grunt vann med jevnt vannspeil hele året tegnes med mørkeblått, men har ingen konturlinje. Det kan dermed vades om det passer slik!


Brønn og vannfylt grop

Brønn, den blå ringen,  kan være alt fra en liten brønn med små betongkjegler til litt større støpte brønner. De behøver ikke å være godt synlige, for de er ofte ikke mye høyere enn bakken rundt. Blir brønnen av litt størrelse skal de tegnes i fullstørrelse f.eks. som en liten dam eller dam med hus over og da er brønnen mye mer synlig i terrenget.

Vannfylt grop, den blå V`en, er en liten grop i terrenget som vanligvis er vannfylt. Gropa kan ved langvarig tørt vær tørke ut, men den reine og ikke bevokste bunnen viser at det er en pytt, som vi vanligvis benevner den.


Stor bekk og elv

Stor bekk er oftest så stor at den er ikke passerbar og skal ha svart konturlinje på begge sider og den er tegnet i sin egentlig størrelse. Ikke prøv å forsere den, da det kan være både dyp og ha en farlig sugende bunn.

Elv tegnes også slik den er i terrenget og skal ha svart konturlinje på begge sider. Bekker og elver har sterkt varierende vannstand og i elver det kommer fram sandbanker når vannstaden blir lav. På kartet tegnes den slik den er i en normal-vannstand.

Er store bekker og elver passerbare (sjelden) utelates konturlinja.


Bekk og grøft

Bekk tegnes som en like brei blå linje uansett hvordan den lille bekken ser ut. Linja følger bare bekkeløpet som snor seg med myke svinger.

Grøft er gravd av mennesker eller maskiner, men tegnet er det samme som bekk - en jevn blå linje. Grøfta skiller seg fra bekk ved at den vanligvis er rettlinjet med skarpe svinger og kryss. Det er vanligvis ikke mye vann i ei grøft-.


Flombekk og utydelig grøft

Flombekk har vann bare deler av sommeren, men har sjelden vegetasjon i i bunnen under tørke.

I ei utydelig grøft har sidene seget ned i bunnen og grøfta er svært grunn, ofte bare rundt 50 cm. 

Begge tegnene er blå stiplet i motsetning til bekk og grøft som har heltrukket blå linje.


Smal myr, myrsig

Det blå-prikket tegnet skal vise ei smal myr som er så liten at den ikke kan tegnes med det vanlige myrtegnet. Brukes ofte i smale søkk som er fuktige og der grunnen framstår som myr.


Upasserbar myr

Upasserbar myr-tegnet viser et område på myra som er for farlig å passere. Det er ofte svart myr uten vegetarasjon. Er det området i nærheten av vann, vil myra svikte litt oppe på et underjordisk vannspeil. De blå strekene er noe bredere enn det vanlig myrtegnet og det er svart konturlinje rundt. Upasserbar myr er farlig. Løp rundt!


Myr

Tydelig myr har heltrukne blå linjer og viser områder med bløt bakke med moser eller gras på, altså vegetasjon som skiller seg fra skogsbunn. Myra skal ha en tydelig skille mot skogsmark.

Utydelig myr har stipla blå streker og viser områder som har en jevn overgang mellom myr og skogsmark, men som fortsatt har et fuktig jordsmonn. Utydelig myr er som navnet sier ganske vanskelig bestemme både om det er myr og om utstrekninga. Dette er områder som vi skal bruke med forsiktighet som sikre sjekkpunkt - tegnet skal indikere at det er myrlendt og ikke mer.



Konturlinje

Vi må vi si litt kort om den sorte strek, altså svart konturlinje. Vi har stiftet bekjentskap med den sammen med det gule og vi skal snakke mer om den når vi kommer til fargen Svart, men altså:

Svart konturlinje sammen med Blå markerer en tydelig avgrensing mot det våte - det farlige våte. Det kan være elv, stor bekk, vann og farlig myr. Denne streken sier at det kan være farlig å kysse den og løypelegger og løper må ta hensyn til den. Løp rundt!

Kart-tegn som er større på kartet enn i terrenget.

Kart-tegn er kjekke å ha: Kartet blir ryddigere å lese og ikke minst kan vi vise svært små terrengdetaljer tydelig. Slike tegn er altså større enn detaljen i terrenget er og vi har i fargen Blått flere som vi har sett over: Brønn, vannfylt grop, bekk, grøft og smal myr.

Vi har masse slike tegn for små detaljer i svart og brun også som vi skal snakke om senere.

Åpent eller bevokst på myr?

Som vi har sett har alle myr-tegn i bildene Hvit bakgrunn som altså er myr med trær som i vanlig skog, men vi vet at myr kan være helt åpent, myr med trær eller myr med tett vegetasjon. 

Ser vi på o-kartet helt øverst er det en mengde kombinasjoner i myr- tegna.I den lange myra i vest er det både tydelig myr og utydelig myr. Så er det områder der myra er helt åpen og har da hel-gul farge for Åpent område og andre områder der det er halvåpent med tegnet for Åpent med spredte trær.

Myrer kan også ha vegetasjon som er svært tett og da legger vi på grønne kart-tegn. Vi ser det tydelig på myra vest for Onstjønna på o-kartet. Her er det både lysegrønne og mellomgrønne flekker i grønt midt på myra.

Alle disse opplysningen må vi bruke for å danne oss et bilde av hva vi har i vente framover i løypa og de er kjekke å ha når vi kontrollerer hvor vi er kommet i terrenget. Ikke minst er det kjekt når vi bommer........... Nei, det snakker vi ikke om nå. 

Vi gleder oss heller til neste farge som er Svart!


0 Kommentar

O-skolen 3: Fargen Grønn

Postet av Melhus IL - Orientering den 11. Jun 2019


Fra åpent lende beveger vi oss nå inn i skogen, en skog som er tettere enn vanlig skog og da blir det grønt!


Hage / Forbudte områder

Vi starter med en spesiell grønnfarge som betyr forbudte områder for o-løpere i trening og konkurranse. Det kan være private hustomter eller industriområder og bare fremtredende detaljer inne i dette området kan tegnes på kartet som hus, jernbanespor o.l. Forbudte områder avgrenses av svart konturlinje rundt.


Nedsatt løpbarhet

Fargen er lysegrønn og brukes der det er både dårlig sikt og nedsatt løpbarhet til mellom 60 - 80 % Det er såpass tett med skog at det blir mange svinger rundt trær og litt smyging under grener. Farten ligner mer på jogging enn løping i slik skog. Det kan være en kombinasjon av tett skog og vanskelig undervegetasjon (kratt og urter) som gjør løpbarheten dårlig.


Dårlig løpbarhet / gangfart

Fargen er mellomgrønn og her er årsaken til en elendig løpbarhet det samme som i lysegrønne områder, men bare enda verre. Løpbarheten er fra 60% og helt ned til 20% som betyr at det går i gangfart og smyging mellom trærne og evt. også høye kneløpft. Ungsskogfelt av gran, tett løvskog og områder med ferske vindfall med flere trær er eksempler her. Mellomgrønne områder må en prøve å unngå om de er av litt utstrekning.


Ugjennomtrengelig vegetasjon

Fargen mørkegrønn brukes i områder som er nesten helt ugjennomtrengelig eller der en må kjempe seg gjennom. I Trøndelag er ofte løvskog som har blanding av rette og krokete trær med mye greiner av f.eks. hegg eller massevelt av grantrær etter storm gode eksempler. Her skal området være svært lite om det ikke skal lønne seg å løpe rundt - kanskje bare 15-20 meters bredde er nok til å sinke deg svært mye. Heldigvis er det svært sjelden vi må bruke denne fargen i Trøndelag.


Nedsatt løpbarhet - god sikt

Her er både farge og begrunnelse det samme som i heldekt lysegrønn farge, men tegnet er med nord-/sørvendte streker. Tegnet brukes i områder med noe kvist i hogsfelt, lavt kratt eller høye urter som gir 60%-80% løpbarhet, men sikten er fortsatt god. Her er det med andre ord høye kneløft og farten blir mer i joggetempo.


Dårlig løpbarhet / gangfart - god sikt

Også her er både farge og begrunnelse det samme som i heldekt mellomgrønn farge, men tegnet er med nord-/sørvendte streker og løpbarhet mellom 20% og 60%. Mest typisk er nok områder med gammel, grov og høyt bringebærkratt sammen med lave busker eller begrensende områder med svært mye kvist fra fersk hogst. I likheten med mellomgrønne områder blir det mer gåing med ekstra høye kneløft enn jogging. Er område av en viss utstrekning er det verdt å dra rundt.




Forklaring på nedsatt løpbarhet

For å forstå bedre forskjellen mellom fargevariantene brukes benevnelsen Nedsatt løpbarhet. Utgangspunktet er vanlig skog (Hvitt) som har løpbarhet 100% - 80%. Med andre ord kommer det ikke noen grønnfarge på kartet før farten er redusert til under 80%  

Og det betyr: Dersom du  løper mellom 800 og 1000 meter på 10 minutter i vanlig skog blir det lysegrønt først når du løper bare mellom 600 og 800 meter på 10 minutter. Tilsvarende for mørkegrønn blir en strekning mellom 200 og 600 meter. Slik graderes alle de grønne og gule tegnene på kartet.


0 Kommentar

O-skolen 1: Fargen Hvitt og utmark

Postet av Melhus IL - Orientering den 3. Jun 2019


Vi starter med den prangende fargen Hvitt!


Til høyre ser du farge Hvitt, for du er ikke fargeblind! Hvitt brukes som fargetegn for helt vanlig skog som kan sees på bildet til venstre. Den er hverken tett eller åpen og er helt grei å løpe i, da trærne ikke står så tett at de hindrer deg nevneverdig. Sikten er ikke veldig god,  men vi kan se et stykke fram i skogen.



Hva sier Friluftsloven om ferdsel i utmark:

§ 2.(Ferdsel i utmark.)

I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.


Da er vi i gang med o-skolen og kan vente i spenning til neste leksjon kommer!


0 Kommentar

O-skolen 2: Fargen Gul

Postet av Melhus IL - Orientering den 2. Jun 2019



Da går vi fra det usynlige Hvitt og til de synlige fargene på kartet.

Først skal vi ta for oss åpne områder i utmark og innmark,  litt om forskjellen på utmark og innmark i orientering og hva friluftsloven sier om dette.


Fargen Gul 

Dyrka mark: 

Vi starter med det enkleste som er dyrka mark for det har de fleste greie på og er lett å bestemme. Tegnet har en helgul grunnfarge som har blitt litt fregnet av små svarte prikker og skiller seg godt ut fra andre  gule tegn. I tillegg har alltid dyrka mark ei heltrukket svart konturlinje som avgrensing mot området utenfor. Dyrka mark er forbudt område og det gjelder selvsagt om jordet brukes til enten korn- eller engvekster.

Åpent lettløpt område med og uten spredte trær: 

Begge tegnene har den dype gulfargen i seg, men ingen svarte prikker. Dette er områder med svært god løpbarhet som parker og plener i urbane strøk, samt grassletter i utmark som er tidligere slåttemarker og beiter som ennå ikke er grodd igjen. Tegnet Åpent lettløpt område med spredte trær har samme gode løpbareheten, men har noen spredte trær som verken er skog eller helt åpent, men det rokker ikke ved at området oppfattes som nokså åpent.

Åpent område med og uten spredte trær:

Begge tegnene har en merkbar blassere gulfarge enn de lettløpte områdene. Disse åpen områdene er i utmark og kan være lyngheier, snaufjell, hogstfelt, nylig tilplantede områder (trær lavere enn ca 1 m) eller andre stort sett åpne områder med røff undervegetasjon, lyng eller høyt gras med løpbarhet som typisk åpen skog. Med andre ord  blir det her noen høye kneløft! Tegnet for spredte trær har samme betydning som under Åpent lettløpt område med spredte trær, bare at det er en del dårligere løpbarhet.



Er det enkelt å se forskjell mellom du ulike fargene i marka? 

Det med å bestemme hva som er rette fargen som skal gjengi det en synfarer ser i marka på et o-kart er for det meste en vurdering. Hvor går grensa for f,eks. åpent og halvåpent område og så videre til skog og er denne åpne flekken i skogen for liten til å bli tatt med evt. skal den få en helgul farge slik at løperne kan se den på kartet. Vi var nevnt under hvert tegn over og vi vil komme tilbake til det når vi omtaler de andre kart-tegnene i kommende leksjoner. Fargene skal gi et så tydelig varsel til løperen om hva sikt og løpbarhet en kan forvente på sine strekk.

Som du ser er det en hel del vurderinger, men med øving blir både synfareren og ikke minst o-løperen sikrere.


Det var tegnene, men hva sier Friluftsloven  om dyrka mark (utdrag):

§ 1 a. (Hva som forstås med innmark og utmark.)

Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, reknes også like med innmark. Det samme gjelder område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre.

§ 3.(Ferdsel i innmark.)

I innmark kan enhver ferdes til fots i den tid marken er frosset eller snølagt, dog ikke i tidsrommet fra 30. april til 14. oktober. Denne ferdselsrett gjelder likevel ikke på gårdsplass eller hustomt, inngjerdet hage eller park og annet for særskilt øyemed inngjerdet område hvor almenhetens vinterferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.


0 Kommentar

Levert av IdrettenOnline