John Melhuus til minne

Fredag i forrige uke kom den triste beskjeden at John Melhuus var død. Dermed er den siste av de som tok initiativ til å stifte orienteringsavdelinga i Melhus idrettslag i 1946 ikke blant oss mer.

John var en svært aktiv idrettsutøver i Melhus før, under og etter siste verdenskrig. Han viste tidlig at han hadde mange talenter innen idrett som gjorde han til en god løper, fotballspiller og slalåmkjører.

Det som imidlertid satte mest spor i idrettssammenheng var nok engasjementet i orienteringssporten, både som løper og administrator. Sammen med Bjarne Ler sendte John i 1946 et brev til styret i Melhus idrettslag om ikke det kunne opprettes en orieteringsavdeling. På lagets årsmøte 1. desember 1946 bestemt de seg for å gjøre nettopp det og John ble med i det nye styret og der Bjarne Ler ble lagets første leder.

Som o-løper hadde John sine beste prestasjoner fra starten i 1946 til først på 50-tallet. Først som god lokal løper, men etter hvert som en av de beste på kretsplan. Han ble kretsmester i sin klasse i 1949 og fikk sølv i 1951. Han var flere ganger med på lag fra MIL i Budstikke-orientering (stafett) der de tok sølv i KM både i 1952 og 1953 på lag med Ivar Keiserås og Odd K Gimse. I 1951 representerte han o-kretsen i landskamp mot Hjemtland og Herjedalen. Det toppet seg da han ble uttatt til NM i orientering som representant fra Sør-Trøndelag i 1952.

John tok ansvar administrativt også og satt i o-styret i en rekke år. Han ledet avdelinga i 1949, 1953 og 1964 noe som viser et langvarig engasjement for o-sporten. Han var også involvert i flere gjøremål slik at o-sporten kunne blomstre. Det ble flere lokale kurs der bl.a. John var instruktør for å rekruttere løpere. Han satt også ett år i kretsens propagandakomite der de arrangert kurs i flere kommuner. Det ble også tid til flere funksjonærroller i lagets egne løp bl.a. som postmannskap og litt synfaring i Vassfjellet før et løp i 1961 ved Flåsetra.

Mange som traff John gjorde det i Vassfjellet. Han var svært glad i naturene og å holde seg i form. Samtalene kom da og ellers svært raskt inn på idrett og de fleste gangene måtte det ble en o-prat. Han fortalte levende om pionertida med rekruttering og arrangement lokalt. Historiene om uortodoks opptreden som postmannskap i løp var mange og han moret seg med historien om at noen fyrte oppe opp bål på en post en gang:" Det var litt hustrig vær!" Om sin egne prestasjoner ble det sagt lite - det var ikke viktig å framheve for John.

Helt til det siste var John sportsinteressert og Hege kan fortelle at han lyste opp når det ble pratet orientering og at han var oppriktig glad for den oppblomstringa som o-avdeling nå opplever.

Idretten og o-sporten i Melhus har mye å takke John for.